‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’

17.02.2020 utkommer den første boken av Stuart Hall (1932-2014) som noensinne er blitt utgitt i norsk oversettelse. Det er snakk om ‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’, som er basert på Halls WEB Du Bois-forelesninger ved Harvard University i USA i 1994. Disse utkom første gang på Harvard University Press i 2017. Den norske oversettelsen er ved Inger Sverreson Holmes, og forordet til boken er skrevet av KIFO-forsker Sindre Bangstad. Boken utkommer i Cappelen Damms prestisjetunge serie Cappelens Upopulære Skrifter. Stuart Hall, som var født i Kingston, Jamaica, var en av grunnleggerne av fagdisiplinen ‘cultural studies’ i Storbritannia på 1960-tallet, professor ved Birmingham University og Open University og formann i den britiske sosiologiforeningen. Hans tenkning er av sentral betydning for enhver som er opptatt av spørsmål knyttet til rase og rasisme, etnisitet og nasjonalisme i vår tid.

Her finner du boken.

Ny KIFO-rapport: «Bidrar trosmangfoldet til ‘parallellsamfunn’? En undersøkelse av tros- og livssynssamfunnene i Oslo»

Rapporten presenterer resultater fra en ny undersøkelse om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Vi har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre. Undersøkelsen har vært et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og mottatt økonomisk tilskudd fra Oslo kommune.

Svargiverne er religiøse ledere eller oppnevnte talspersoner for organisasjonene på menighets-/lokallagsnivå. Det er første gang noen har foretatt en kvantitativ undersøkelse av det lokale organisasjonsleddet til samtlige tros- og livssynssamfunn. Minoritetstros- og livssynssamfunnene er like godt representert som Den norske kirkes menigheter i denne studien. Den inkluderer også mange såkalte migrantmenigheter, trossamfunn med mer enn 50 prosent utenlandsfødte.

Tros- og livssynssamfunnene i utvalget har, med få unntak, utadrettet kontakt til kommunen, skoler, offentlige institusjoner eller frivillige organisasjoner. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. Kontakt med andre tros- og livssynssamfunn tilhørende en annen religion eller livssyn, er noe mindre utbredt. Likevel viser studien at 71 prosent av de muslimske trossamfunnene og 85 prosent av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter. Migrantmenighetene har også oftere interreligiøs kontakt, enn gjennomsnittet i hele utvalget.

Rapporten er skrevet av Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO .

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Pressemeldingen kan leses her. 

Ny KIFO-rapport: «‘Det er bare at jeg er mer interessert i noe annet.’ En studie av unges vurderinger av å velge kirkelig utdanning og profesjonsstillinger i Den norske kirke»

Rapporten undersøker hva unge med bakgrunn fra kristne miljøer tenker om det å jobbe i Den norske kirke. Studien er basert på en kvantitativ undersøkelse blant 106 bibel- og folkehøgskoleelever og intervjuer med ti unge personer med tilknytning til Den norske kirke. Rapporten belyser hva som motiverer og særlig hva som hindrer motivasjon til å ta utdanninger som kvalifiserer til de vigslede stillingene diakon, kateket, kantor og prest. Den beskriver hva som kjennetegner de som har vurdert Den norske kirke som arbeidsplass og også hva som kjennetegner de som ikke har vurdert eller ikke ønsker å jobbe i kirken. Rapporten ser på betydningen av religion, tro og kirken i oppveksten og hvordan de unge i utvalget forholder seg til det å være kristen og til kirken i dag. Den belyser også de unges holdninger til Den norske kirke og syn på kirken som arbeidsplass. Videre gir rapporten svar på hva unge med kirkelig erfaring mener kan gjøre at flere ønsker en kirkelig profesjonsutdanning og stilling i Den norske kirke, og hva som svekker motivasjonen til et slikt valg. Samlet gir rapporten en god forståelse av hvordan unge tenker rundt det å arbeide i Den norske kirke, og den danner et kunnskapsgrunnlag for videre forskning og tiltak knyttet til denne tematikken.

Rapporten er skrevet av KIFO-forskerne Ann Kristin Gresaker, Tore Witsø Rafoss og Netta Marie Rønningen, og er utført for Kirkerådet.

 

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Ny KIFO-rapport: «Dnk-menigheters møte med kristne migranter»

Denne KIFO-rapporten uført for Kirkerådet tar for seg Dnk-menigheters møte med kristne migranter. Den er basert på kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner, vanlige kirkegjengere og kristne migranter i en urban storbymenighet og en landsbygdmenighet. Rapporten fokuserer særlig på spørsmål knyttet til hvilken liturgisk og teologisk betydning nærværet av kristne med migrantbakgrunn har i de to menighetene, og i hvilken grad menighetene anvender seg av tros- og dåpsopplæringsopplegg i arbeidet med kristne migranter.

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Høyreekstremistisk og populistisk bruk av kristendom

Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, har blitt intervjuet av Nytt norsk kirkeblad i forbindelse med deres nye nummer Høyreekstremisme og kristendom. I den sammenheng snakker Bangstad om høyreekstremistisk og populistisk bruk av kristendom.

Intervjuet kan du lese her. 

Annual Review of Anthropology

KIFO-forsker Sindre Bangstad er sitert i to oversiktsartikler i Annual Review of Anthropology, som siden 1972 har publisert oversiktsartikler forfattet av ledende antropologer internasjonalt som gir en oversikt over viktig og relevant antropologisk faglitteratur på ulike felt.

Artiklene kan du lese her og her.

Boklansering: Ingen spøk. En studie av religion og humor

Hva mener nordmenn om religionshumor? Og hvilke vurderinger gjør komikere i forbindelse med humor om religion? Ingen spøk tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger. Tirsdag 17. september kl. 18 på Litteraturhuset (i salen Kverneland) lanseres boka Ingen spøk: En studie av religion og humor redigert av Pål Ketil Botvar, professor ved Universitetet i Agder, Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO og Olav Hovdelien, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet utgitt på Cappelen Damm.

 

Program:

Velkommen, v/forlaget Cappelen Damm NOASP

Hvorfor trenger vi en slik bok nå?, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning

Jødiske vitser og vitser om jøder, v/ Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet

Ateist-humor – finnes den? v/ Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund

Så var det mulig, likevel: Muslimsk humor, v/ Shoaib Sultan, rådgiver hos Antirasistisk Senter

Hva er det tabu å spøke med i norsk offentlighet? Rapport fra en befolkningsundersøkelse v/ Pål Ketil Botvar, UiA

Komikeres tanker om og erfaringer med religionshumor, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning

Utenfrablikk på boka v/politisk rådgiver i Minotenk, Daniel Abimael Skjerve Wensell

Avslutning

 

Boka kan lastes ned her.
Informasjon om arrangementet her.
Arrangementet på Facebook her.

Kritisk teori fra sør

KIFO-forsker Sindre Bangstad har publisert to artikler i siste utgave av tidsskriftet Agora-Journal For Metafysisk Spekulasjon 37 (3-4) 2019. Den første artikkelen har navnet Stuart Hall som kritisk teoretiker. Den andre artikkelen har Bangstad skrevet sammen med Tony Sandset og har tittelen Avkolonisering – en begrepskritisk gjennomgang. Dette spesialnummeret av Agora, som utgis av Aschehoug, er redigert av Stein Sundstøl Eriksen, og har ‘Kritisk Teori Fra Sør’ som hovedtema.

Lenke til artikkelen om Stuart Hall finner du under denne artikkelen.

Ny KIFO-rapport: «Då barna opna nattverden». Ein studie av barnenattverd i Den norske kyrkja

I 1993 vart aldersgrensa for nattverdgang fjerna og barn fekk tilgang til nattverd. I KIFO-rapporten Då barna opna nattverden ser vi nærare på kva dette førte til. Kor vanleg er det blitt at barn deltek i nattverd? Korleis reagerer barn på å delta? Har barn si deltaking påverka forma på nattverdsfeiringa og dei vaksne sin bruk og oppleving av nattverden? Rapporten ser særleg på korleis trusopplæringsarbeidet i Den norske kyrkja har teke i bruk barnenattverd. Resultata bygger på feltarbeid i to eksempelkyrkjelydar og eit spørjeskjema sendt til trusopplæringstilsette. Innføringa av barnenattverd blir også sett inn i ein vidare historisk og kulturell samanheng ved å sjå på endringane i norsk nattverdstradisjon fram mot barnenattverd. Rapporten si hovudtese er at opninga av nattverden for barn, har vore med og opna den norske nattverdspraksisen. Prosjektet er gjennomført av KIFO-forskarane Olaf Aagedal, Ånund Brottveit og Tore W. Rafoss, og finansiert gjennom utviklingsmidlar frå Trusopplæringsreformen.

 

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Ny bok – Samarbeid om selvhjelp

KIFOs forskningssjef Ånund Brottveit er medredaktør for en bok om fenomenet selvhjelpsgrupper. Boken Samarbeid om selvhjelp, som er nedlastbar fra Cappelen Damm Akademisk, er resultat av et forskningssamarbeid med Marte Feiring, Nora Gotaas og Hilde Hatleskog Zeiner, alle ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge skiller seg fra andre vestlige land. Myndighetene og frivillige krefter i sivilsamfunnet har dannet en hybrid organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». En annen ting som er spesielt for den norske modellen, er at man har introdusert sammensatte grupper for deltakere med ulike problemtyper og diagnoser.

Boken ser nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser, organisasjonssosiologi og velferdsstatsutvikling. De ulike kapitlene er basert på forfatternes egen forskning på erfaringer med selvhjelpsgrupper og måten de er organisert på og relatert til det offentlige velferdstilbudet. Det empiriske grunnlaget er et nødvendig utgangspunkt for å forstå selvhjelpsgrupper som individuell erfaring og som samfunnsfenomen. Selv om boken har en problematiserende tilnærming, er forfatterne samtidig kritiske til forenklede fremstillinger av «selvhjelp» i offentlig debatt, som en selvopptatt og «narsissistisk» aktivitet på bekostning av fellesskapet.

Selvhjelpsgruppene har riktignok et fokus på individuell endring og har i den senere tid fått en sterkere psykologisk orientering. På den annen side kjennetegnes selvhjelpgruppen av en gjensidig forpliktende kollektiv dimensjon. Boken analyserer også fremveksten av det forfatterne har kalt «den nye selvhjelpsbevegelsen», i et grenseland mellom stat og sivilsamfunn. Bevegelsens gjennomslag hos staten er internasjonalt unikt, men den statlige tilknytningen kan også ha hatt en kostnadsside i form av mindre legitimitet og relevans hos andre brukerorganisasjoner.

Boken finner du her.

Ny bok om religion og humor

KIFO-forsker Ann Kristin Gresaker har sammen med Pål Ketil Botvar (Universitetet i Agder) og Olav Hovdelien (OsloMet – storbyuniversitetet) kommet med antologien Ingen spøk: En studie av religion og humor på Cappelen Damm Akademisk.

Det er liten tvil om at koblingen mellom religion og humor noen ganger kan være betent. Religion er ikke alltid til å spøke med. Samtidig finnes det mange eksempler på at religion og humor ikke trenger å stå i et motsetningsforhold, men at det foregår forhandlinger om hvordan humor og religion kan tilpasse seg til hverandre. Det er også mye humor i religiøse miljøer. Boka tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger, fortrinnsvis i den norske konteksten.

Antologien består av 14 kapitler skrevet av personer fra ulike fagfelt med kompetanse på religion, medier og humor, og er delt inn i to deler: Religion i humoren og humoren om religionen.

Som innledning til bokas første del om religion i humoren ser Pål Ketil Botvar nærmere på nordmenns holdninger til religionshumor i ulike humorbaserte sjangre basert på en landsomfattende spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2017. Ellers gir boka innblikk i hvordan religionshumor produseres og formidles i ulike medier, som situasjonskomedier, filmkomedier og manneblad, hvordan komikere håndterer religion som tema, og hvordan religiøse og ikke-religiøse miljøer forholder seg til religionshumor.

Boka kan lastes ned gratis her.

Nytt nummer av Nordic Journal of Religion and Society ute nå

I nummeret kan du lese følgende artikler:

• Line Nyhagen: Contestations of Feminism, Secularism and Religion in the West: The Discursive Othering of Religious and Secular Women

• Gry Espedal: Wide Awake Housekeepers on Duty: The Institutional Logic of Compassion in a Faith-based Organization

• Lise Eriksson: Intersections between Biopolitics and Religion: Cases of Politicisation of Religion in Finland and Norway

• Rolf Lyneborg Lund, Anja Jørgensen og Ole Preben Riis: Social Geographical Patterns in Membership of the Established Church in Denmark

• Inger Furseth, Lene Kühle, Knut Lundby and Mia Lövheim: Religious Complexity in Nordic Public Spheres

 

Nummeret inneholder også anmeldelser av aktuelle bøker på religions- og samfunnsfeltet.

Les tidsskriftet på Idunn.

The Rhetoric of Islamophobia

Sammen med dekan og professor ved HF, Universitetet i Oslo, Frode Helland, har KIFO-forsker Sindre Bangstad skrevet artikkelen ‘The Rhetoric of Islamophobia’ Artikkel analyserer Hege Storhaugs retorikk om islam og muslimer i den bestselgende og egenpubliserte polemiske boken ‘Islam: Den Ellevte Landeplage’ (2015) ved bruk av kritisk diskursanalyse (CDA) og aristoteliansk retorikkteori. Forfatterne konkluderer med at Storhaugs retorikk om islam og muslimer trygt kan karakteriseres som islamofobisk, og tidvis også rasistisk. Artikkelen er publisert i det ledende internasjonale rasismeforskningstidsskriftet Ethnic And Racial Studies, som utgis av forlaget Taylor & Francis, og som har nivå 2 i NSDs system.

Les artikkelen her.

Antropologisk forskningsetikk og metoder

KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet et bestilt tilsvar til Benjamin R. Teitelbaum i Chicago University Press-tidsskriftet Current Anthropology [nivå 2] om antropologisk forskningsetikk og metoder i møte med aktivister på den ytre høyresiden.

Tilsvaret kan leses her.

The politics of affect

KIFO-forsker Sindre Bangstad er ute med artikkelen “The politics of affect. Perspectives on the rise of the far-right and right-wing populism in the West”. Artikkelen er ble gitt ut i det antropologiske tidsskriftet Focaal og er basert på et panel om fremveksten av den ytre høyresiden og høyrepopulisme som Bangstad organiserte med Heiko Henkel til årsmøtet i den amerikanske antropologiforeningen AAA i Washington D.C. i november/desember 2017.

Artikkelen kan leses her.

‘Tvedts metode’

KIFO-forsker Sindre Bangstad med ny artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Artikkelen er skrevet i samarbeid med Mohamed Abdi, og tar for seg faktafeil og fabrikasjoner i Prof Terje Tvedts ‘Det internasjonale gjennombruddet’ (Dreyer Forlag, 2017), særlig i kap. 5 om islam og muslimer i Norge.

Key Thinkers of the Radical Right

KIFO-forsker Sindre Bangstad har et kapittel i antologien «Key Thinkers of the Radical Right. Behind the New Threat to Liberal Democracy». Boken er redigert av Mark Sedgwick, og har kommet på forlaget Oxford University Press.

Boken består av 16 kapitler skrevet av internasjonale forskere fra ulike faglige disipliner, der fokuset er på forskjellige tenkere som er mye lest av den politiske høyreradikale fløyen i Europa og USA. Antologien er en introduksjon av 16 høyreradikale tenkeres liv og arbeid, samt en drøfting av deres tankesett og mottagelsen deres arbeid har fått.

Bangstads bidrag har tittelen «Bat Ye’or and Eurabia», og handler om den sveitsisk-israelske forfatteren Bat Ye’or [Gisele Littmann] og hennes konspiratoriske forestilling om en pågående prosess for å islamisere Europa.

Les mer om boka her.

Viktig vitenskapsteoretisk bidrag

KIFO-forsker Sindre Bangstad kommenterer Mette Anderssons bok Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (Universitetsforlaget, 2018).

Bangstads kommentarer til boken kan leses her.

Is Racism An Environmental Threat?

KIFO-forsker Sindre Bangstad har på oppdrag fra Taylor & Francis-tidsskriftet Journal of Politics, Religion And Ideology anmeldt den australsk-libanesiske Prof Ghassan Hages bok ‘Is Racism An Environmental Threat?’ (Polity Press, 2017). I anmeldelsen konkluderer Bangstad med at Hage har levert et viktig og originalt bidrag til rasismeforskningen, samtidig som han stiller kritiske spørsmålstegn ved Hages premiss om at antirasisme og miljøengasjement er uløselig forbundet i vår tid.

Bokanmeldelsen kan leses her.

KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss med ny artikkel

Artikkelen “Enemies of freedom and defenders of democracy: The metaphorical response to terrorism” ser på offentlige taler holdt av George W. Bush og Jens Stoltenberg i etterkant av terrorangrepene i henholdsvis 11. september 2001 og 22. juli 2011. Rafoss ser på hvordan et metaforsystem var avgjørende i utformingen av talene til begge de nasjonale lederne.

Les hele artikkelen her.

KIFO-forsker Sindre Bangstad med ny artikkel basert på en samtale med Paul Gilroy

KIFO-forsker Sindre Bangstad med ny artikkel i samarbeid med Paul Gilroy, Tony Sandset og Gard Ringen Høibjerg. Artikkelen handler om moderne former for rasisme, rase og nasjonalisme i sammenheng med 25-årsmarkeringen av Paul Gilroys verk fra 1993 The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness [Harvard University Press]. Artikkelen er basert på en samtale mellom Paul Gilroy og Bangstad som fant sted på Litteraturhuset i Oslo 17. April 2018.

Les hele artikkelen her.

Ny KIFO-rapport: «Bra nok som du er». Formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner

     

I samarbeid med Blå Kors, har KIFO-forskerne Ann Kristin Gresaker, Netta Marie Rønningen og Pål Ketil Botvar utført en kvantitativ og kvalitativ studie om formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner. Rapporten «Bra nok som du er». Formidling til tweens i kirker og kristne organisasjoner undersøker kirker og kristne organisasjoners arbeid rettet mot tweens, det vil si barn i alderen fra 9 til 13 år. Basert på en kvantitativ undersøkelse blant cirka 500 frivillige og ansatte og intervju med fem personer med formidlingserfaring i en kristen setting, svarer rapporten på hva som kjennetegner formidlingen til tweens. Dette innebærer hvilke typer tiltak som finnes, hvilke metoder som benyttes og hvilke temaer som adresseres. Særlig ser rapporten på om og eventuelt hvordan temaer som seksualitet, gaming, data- og nettbruk og rus tas opp. Videre gir rapporten svar på hvilke tilnærmingsmåter som benyttes og hvilke mål som betraktes som de viktigste i tweensarbeidet. Det å hjelpe barna til livsmestring og en kristen livstolkning står sentralt i formidlingsarbeidet rettet mot tweens i kirker og kristne organisasjoner. I denne sammenhengen fremheves det å gjøre de unge trygge på seg selv og å veilede dem i kristen tro og praksis.

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 120,- + porto.

Hele rapporten kan leses eller lastes ned her.

Ny KIFO-rapport: Å tilbringe tid med Gud.

 

 

 

I samarbeid med Det Norske Bibelselskap, har KIFO-forskere Tore Witsø Rafoss og Sindre Bangstad utført en kvalitativ studie av unge voksnes bibelbruk. Rapporten presenterer kvalitative analyser av unge nordmenns bibelbruk. Unge informanter i slutten av tenårene og i begynnelsen tyveårene er blitt intervjuet om livsløp, tro, meninger og om Bibelen. Med utgangspunkt i dette datamaterialet, undersøker rapporten hva som kjennetegner erfaringer med bibelbruk i barndom og oppvekst. Rapporten analyserer også hvordan, hvor og hvor ofte Bibelen brukes. Det legges spesielt vekt på hva som motiverer til, og hva som hindrer, bibelbruk. Analysene bidrar med ny og unik kunnskap om bibelbruk, og rapporten er relevant for alle som ønsker å forstå hva som kjennetegner kristen tro og tvil blant unge i Norge i dag.

 

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no kr 120,- + porto.

Hele rapporten kan leses eller lastes ned her

 

 

Reformasjonsjubileet som minnepolitikk. En artikkel av Olaf Aagedal

 

 

 

Artikkelen gir eksempel på hvordan reformasjonsfeiringen i 2017 avspeilet arrangørenes verdier og interesser. Eksemplene er hentet fra Tyskland, Sverige, Danmark og Norge.

Artikkelen er trykt i tidsskriftet «Kirke og kultur» 2/2018  og kan bestilles her