Grunnloven som nasjonalt symbol og utgangspunkt for nasjonaldagsfeiring. En sammenlignende undersøkelse blant nordmenn, dansker og svensker

Prosjektansvarlig: Pål Ketil Botvar

Nordmenns forhold til Grunnloven kan studeres på to måter – ved å ta for seg hvordan befolkningen ser på Grunnloven som nasjonalt symbol og ved å se på hvordan man forholder seg til Grunnloven gjennom nasjonaldagsfeiringen. I dette delprosjektet undersøker vi, ved hjelp av kvantitative surveydata, hvordan den norske befolkningen forholder seg til Grunnloven på ulike måter. For å få tak i hva som særlig kjennetegner nordmenns forhold til Grunnloven og andre nasjonale symboler, legges det opp til en sammenligning med tilsvarende data for Danmark og Sverige. Derfor planlegger vi en komparativ skandinavisk  survey der de samme spørsmål stilles til et representativt utvalg av befolkningen i Norge, Sverige og Danmark.

Spørsmål som særlig vil bli belyst i surveyen er:

–   I hvilken grad betrakter nordmenn Grunnloven som et sentralt nasjonalt symbol, sett i forhold til befolkningen i våre naboland?

–   Hvor viktig blir Grunnloven ansett å være som nasjonalt symbol sett i forhold til andre symboler på nasjonen?

–   Hvilken sammenheng er det mellom folks syn på Grunnloven som nasjonalt symbol og deltakelse i nasjonaldagsfeiringen?

–   På hvilken måte skiller den norske nasjonaldagsfeiringen seg fra den danske og svenske?

–   Hvilke faktorer av sosio-strukturell art kan bidra til å forklare at personer bosatt i samme land har ulikt forhold til nasjonale symboler og til nasjonaldagsfeiringen?

–   I hvilken grad bidrar tilknytning til statskirken og eget forhold til religion til å forklare syn på nasjonale symboler og nasjonaldagsfeiring?

I prosjektet blir ulik praksis når det gjelder nasjonale symboler og nasjonaldagsfeiring diskutert i lys av sosial-demografiske faktorer og i forhold til historiske hendelser og utviklingsforløp. Tidligere studier har vist at det finnes interessante forskjeller mellom hvordan de tre befolkningene forholder seg til nasjonale symboler og nasjonaldagsfeiringen.  En liknende studie fra 1998 (Botvar & Lunestad 2001) viste blant annet at oppslutningen om nasjonaldagen er størst i Norge, fulgt av Danmark og deretter Sverige. Andre dager enn den offisielle nasjonaldagen kan også være viktige som markering av nasjonalt særpreg. Av undersøkelsen går det frem at nordmenn vurderer parlamentet som et langt viktigere nasjonalt symbol enn både dansker og svensker. Disse resultatene har av historikere blitt brukt i analyser av de skandinaviske land. Svein Ivar Angell (1998) forklarer den særegne norske symbolbruken med den sterke sammenkoblingen mellom utviklingen av de nasjonalstatlige institusjonene og nasjonale symboler. Resultatene har også blitt brukt i forbindelse med Francis Sejersteds (2005) analyse av sosialdemokratiene i Norge og Sverige.

I studien fra 1998 var ikke Grunnloven eksplisitt nevnt som nasjonalt symbol. Den ble derimot indirekte studert gjennom nasjonaldagsfeiringen.  I den nye surveyen vil vi replisere en del av de tidligere stilte spørsmålene med tanke på å analysere endring over tid, og i tillegg inkludere nye spørsmål som eksplisitt tar for seg Grunnloven som nasjonalt symbol.

Det gjennomføres likeartede survey-undersøkelser i Norge, Danmark og Sverige. En grunnstamme av spørsmål om forhold til nasjonale symboler og nasjonaldagsfeiring, suppleres av demografiske data om respondentenes plassering i den sosiale strukturen. Noen av spørsmålene vil være mulig å sammenlikne med en tilsvarende studie av de tre land fra 1998 (Botvar & Lunestad 2001). Også andre internasjonale datasett om nasjonal identitet vil bli trukket inn (jfr. Botvar 2006, Botvar 2009).