Den norske kirke og feiringen av konstitusjonen

 

konstitusjonen

Prosjektansvarlig: Svein Ivar Angell

Tidligere forsking har vist at den norske kirke har spilt en aktiv rolle i å definere innholdet det nasjonale fellesskapet i forbindelse med viktige nasjonale begivenheter. Under 900-årsjubileumet for slaget på Stiklestad i 1930 tok for eksempel kirken hele sitt symbolarsenal i bruk for både å styrke nasjonal enhet og understreke protestantismens betydning i en slik sammenheng (Angell 1994). Statskirkeinstitusjonen gjør at kirken i seg selv er en sentral del av nasjonalstatens symbolunivers. Videre er kirken historisk sett et sentralt forbindelsesledd mellom sentralmakten og lokalsamfunnene rundt i landet. På samme tid kan kirken sies å representere økumeniske og overnasjonale verdier.

Mye tyder også på at Den norske kirke spilte en viktig rolle under 100-årsjubileumet for grunnloven i 1914 og 150-årsjubileumet i 1964. I dette delprosjektet skal denne rollen undersøkes nærmere. Dette gir interessante komparative inntak. I 1914 var norsk nasjonsbygging inne i en intens fase både politisk og kulturelt, kjennetegnet av en sterk rivalisering mellom store folkebevegelser av politisk, kulturell og religiøs valør (Angell 2002). Jubileet i 1964 utspilte seg på sin side under inntrykk av ”den sosialdemokratiske orden” og en større enhet rundt de sentrale samfunnsoppgaver (Furre 1999). Dette jubileet tok også farge av at religionsfriheten ble skrevet inn i Grunnloven (Lønning 2008).

Hvordan artet Den norske kirkes feiring av konstitusjonen seg i henholdsvis 1914 og 1964 ut fra disse kontekstuelle forhold? Hva sier dette om kirkens rolle i nasjonsbyggingen og Grunnloven som nasjonalt symbol i Norge?

Delprosjektet vil ta utgangspunkt i tidligere prosjekter knyttet til norsk og svensk nasjonsbygging samt regional- og lokalhistorisk forskning. Videre vil delprosjektet bygge på avisreferater, kirkelige programmer, kirkebøker og sekundærlitteratur.

 

Foto: Neupert, Herman / Oslo Museum