Prosjektansvar: Ånund Brottveit

I dette delprosjektet vil vi undersøke individuell identitetsdannelse i forhold til nasjonal tilhørighet, etnisk gruppemedlemskap, religiøst fellesskap etc. Vi vil belyse disse sentrale spørsmålene i tilknytning til de symbolske markeringene av Grunnloven – særlig forholdet til 17. mai-feiringen. Vi vil også forsøke å identifisere kulturelle utviklingstendenser når det gjelder formingen av ”det nasjonale selvbildet”, og se hvordan dette eventuelt iscenesettes eller synliggjøres i grunnlovsfeiringen. Det vil være en eksplorerende undersøkelse med sikte på å typologisere identitetskonstruksjoner i forhold til det nasjonale fellesskapet og utviklingstendenser når det gjelder integrering av etniske og religiøse minoriteter.

Det flerkulturelle innslaget i nasjonaldagsfeiringen vår har – år for år – bidratt til å utfordre og vekke refleksjoner rundt vårt nasjonale selvbilde. Dette har ikke skjedd uten konflikter, ikke vært helt entydig, og langt i fra fullkomment gjennomført. Vi nevner bombetruslene mot det flerkulturelle toget til Sagene skole på 80-tallet som var en vekker for mange i forhold til 17.mai-feiringens betydning for integreringen (Phil 1985, Hovland 2001). Senere forskning har også pekt på at nasjonaldagsfeiringer kan være inkluderende overfor immigranter, til tross for at de her møtes av en flom av nasjonale symboler og særegne ritualer – eller kanskje nettopp på grunn av det universelt gjenkjennelige ved akkurat dette (Kristoffersen 1999, Brottveit 2000, Brottveit et al 2004).

I opptakten til 2014-jubileet har det vært reist spørsmål ved om ”norsk kultur” blir truet av innvandringen, spesielt av muslimske innvandrere. Denne bekymringen har blitt fremført fra ulike hold innenfor den norske majoritetskulturen. Det er på denne bakgrunn grunn til å spørre seg om hvilke utviklingstendenser som vil avtegne seg fremover og hvordan de vil komme til syne i offentlig debatt og symbolske iscenesettelser i det offentlige rom. Beveger vi oss stadig i retning av et mer inkluderende og heterogent nasjonalt ”vi”, eller skjer det en polarisering og stigende konfliktnivå mellom etniske og religiøse minoriteters identitetskonstruksjon og majoritetsgruppens?