Utgangspunktet for dette delprosjektet vil være de ulike tendenser og spenninger som vi tidligere har vært inne på når det gjelder forholdet mellom Grunnloven 1814 og majoritets-religionen og majoritetskirken i Norge:

altertavleogflagg

  • på den ene siden blir grunnloven omtalt som moderne og sekulær i sin karakter
  • på den andre siden gis kristendommen og Den norske kirke en særstatus som kan peke i retning av en religiøs og kirkelig hegemonisering av Grunnloven som et religiøst fundament for nasjonen

Det første alternativet legger grunnlag for en nasjonaldagsfeiring som i hovedsak er et sekulært rituale uten tydelige religiøs element, og som derfor ikke favoriserer eller ekskluderer bestemte religioner eller livssyn. Dersom den andre tendensen er den dominerende vil grunnlovsfeiringen kunne bli en syntese av religiøse og sekulære riter (se nærmere drøfting av disse motsetningene i Aagedal 2003:91-92). Vårt analyseperspektiv vil være at disse ulike tendensene vil gjenfinnes som variasjoner og spenninger i de lokale nasjonaldagsfeiringene.

Sentrale spørsmål vil ut fra dette være: Inngår Den norske kirke som en del av den felles offentlige feiringen (for eks. ved at feiringen starter i kirken, eller toget starer fra kirken)? Eller foregår den lokale feiringen på sekulære arenaer uten tydelige religiøse element? I hvilken grad og på hvilken måte har Den norske kirke egne markeringer av grunnloven (for eksempel 17.mai-gudstjenester).

Prosjektansvar: Olaf Aagedal, Pål Ketil Botvar

Foto: Aagedal, Olaf