1 Formål

1.1 Vedtektenes § 2

Stiftelsen KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning er opprettet i 1993 av Kirkerådet i Den norske kirke etter oppdrag fra Kirkemøtet, og har i følge vedtektene følgende formål:

  • Å drive og stimulere til forskning om kirke, religion og livssyn i samfunnet
  • Å drive utrednings- og utviklingsarbeid i det samme fagområdet
  • Å formidle forskning og forskningsresultater til brukerne; til menighetene, til samfunnet og til den offentlige debatten

1.2 Faglig profil

KIFO skal drive forsknings-, utrednings- og utviklingsarbeid innenfor sitt arbeidsområde, med særlig vekt på empirisk forskning. KIFO skal være en fri og uavhengig forskningsinstitusjon (vedtektene § 4). Grunnforskning vil ofte være initiert av KIFO og/eller KIFOs samarbeidspartnere og finansiert gjennom grunnfinansieringen, eventuelt gjennom Norges Forskningsråd eller andre eksterne forskningsfond. Anvendt forskning vil som regel være utviklet i samarbeid med og finansiert av oppdragsgivere.

KIFO er grunnlagt av Kirkemøtet og har derfor et fokus rettet mot rollen Den norske kirke og andre kirkesamfunn har i samfunnet og virkninger av politiske og kulturelle endringer. Videre har KIFO oppmerksomhet rettet mot mangfoldet innenfor religions- og livssynsfeltet, den sosiale og kulturelle konteksten og internasjonale perspektiver på norske problemstillinger.

KIFO har videre en fler- og tverrfaglig profil. Den er flerfaglig ved at både empiriske, historiske og systematiske studier inngår, og så vel deskriptivt som normativt orienterte fag betraktes som relevante. Og den er tverrfaglig ved at de ulike fagperspektivene settes i stadig gjensidig dialog med hverandre. I praksis skjer dette ved at fagpersoner med ulik kompetanse samarbeider om prosjekter, og gjennom å inkludere ulike teoretiske, empiriske og metodiske perspektiver.

1.3 Organisering

KIFOs forskningsmiljø og forskningsnettverk utgjøres av 1) et forskningssenter med en fast stab av forskere, og 2) et nettverk av samarbeidende institusjoner, hovedsakelig fra universitets- og høgskolesektoren, knyttet sammen gjennom samarbeidsavtaler, og 3) et av styret oppnevnt Forskningsutvalg (FU) med eksterne medlemmer. Sammen skal disse virkeliggjøre KIFOs formål og strategi.

Den nåværende samarbeidsmodellen ble etablert i 2008 og går ut på at hovedsamarbeidspartnerne skal betale inn en kontingent (2016: kr 10 000). KIFOs funksjon i nettverket skal være å stimulere samarbeid om forskning.

1.4 Ressurser

KIFO har både en grunnfinansiering og en ekstern finansiering. Siden 2002 har KIFO hatt en egen bevilgning over statsbudsjettet via Kirkeavdelingen i det departementet som har hatt kirkestatsråden. På bakgrunn av stat-kirke forliket og avviklingen av statskirkeordningen har departementet overført forvaltningen av grunnfinansieringen (statstilskuddet) til Kirkerådet. Grunnfinansieringen er nå inkludert i rammebevilgningen fra staten til Den norske kirke. KIFO må kritisk vurdere endringene i relasjonen KIFO-Kirkerådet/Den norske kirke i forhold til forskningens uavhengighet og stiftelsens økonomiske bæreevne. KIFO må også analysere sin egen plassering i et nytt religionspolitisk landskap.

Oppdrag og annen ekstern finansiering kommer i stor grad fra departementet og Kirkerådet. Det er en arbeidsoppgave for KIFOs ansatte å delta i arbeidet med å utvide og styrke finansieringsgrunnlaget. Videre bør KIFO ha en vesentlig forskningsfinansiering fra eksterne forskningsfond (NFR, NORCORP, EU-fond etc.).

KIFO har ved innledningen til denne planperioden (2017–2019) 10 hovedsamarbeids-partnere. Etter en gradvis nedtrapping av kontingenten (innført i 2008), gir denne nå et tilskudd (ca 1 % av budsjettet). Kontingenten brukes til å støtte opp under nettverkssamarbeid om forskning og faglig utveksling, blant annet gjennom forskningsseminarer og distribusjon av KIFO-publikasjoner. KIFO vil i løpet av planperioden vurdere behov for endringer i denne samarbeids-modellen.

I den faste staben av forskere utføres det 5–6 årsverk forskning og utvikling. Den samlede forskningsinnsatsen vil fra tid til annen kunne være større pga. midlertidige tilsettinger i tilknytning til enkeltprosjekter og eksternt finansierte stipendiatstillinger. KIFO tar sikte på å opprettholde minst like høyt aktivitetsnivå og størrelse på staben.

2 Mål og tiltak

De følgende punktene er konkretiseringer av hvordan KIFO vil oppfylle sitt formål, på områdene forskning, utredning og utviklingsarbeid, og formidling.

2.1 Forskning, hovedmål

KIFO skal drive forskning av høy kvalitet, også i internasjonal målestokk. Dette forutsetter at hver forsker når langt innenfor sitt spesialfelt. KIFO skal tiltrekke seg og beholde forskere med høy kompetanse.

Hovedmålet skal nås gjennom:

  • Fokusering av KIFO-forskningen på noen satsningsområder (se pkt. 3)
  • Godt samarbeid innad i KIFOs faste stab og i nettverket
  • God kontakt med andre forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt
  • Fokus på tverrfaglighet som kjennetegn på forskningen, bl.a. gjennom
    • Bredde av prosjekttyper i form av empiriske, historiske og systematiske studier.
    • Prosjekter på tvers av fag- og institusjonsgrensene
    • Dialog mellom det deskriptive og det normative
  • Tilstrebe en andel internasjonal vitenskapelig publisering
  • Sette norske religionspolitiske problemstillinger inn i en komparativ, internasjonal kontekst
  • Kompetanseutvikling for den enkelte forsker og for forskergruppen

2.2 Utredning og utvikling, hovedmål

KIFO skal gjennom sitt utrednings- og utviklingsarbeid levere relevant kunnskap for eksterne samarbeidspartnere og oppdragsgivere. KIFO skal videre tilstrebe et samspill mellom denne virksomheten og virksomheten på et rent vitenskapelig nivå.

Hovedmålet skal nås gjennom:

  • Å utvikle og gjennomføre prosjekter innenfor KIFOs arbeidsområde på høyt faglig nivå.
  • Å skaffe til veie finansieringsgrunnlag for slike prosjekter
  • Å benytte adekvate publiseringskanaler for prosjektene
  • Å ta et medansvar for utviklingen av kirkelige registre og statistikker, i samarbeid med blant annet SSB, NSD, Departementet og Kirkerådet
  • Å vurdere KIFOs rolle i utviklings- og utredningsarbeidet på bakgrunn av endringer i Den norske kirkes organisasjon og myndighetenes tros- og livssynspolitikk

2.3 Formidling, hovedmål

KIFO skal styrke formidlingen fra sin virksomhet til brukerne; til menighetene, til samfunnet og til den offentlige debatten. Formidlingen skal omfatte skriftlig publisering, andre medier, debattdeltakelse, egne konferanser, foredragsvirksomhet og undervisning.

Hovedmålet skal nås gjennom:

  • Større bredde i KIFOs formidlingsaktivitet, med bruk av flere kanaler
  • Konferanser og seminarer
  • Utvide formidlingen på nettet, blant annet gjennom KIFOs websider og Forskning.no
  • Internasjonal publisering

3 Satsningsområder

Innledning

KIFOs virksomhet består av tre deler: Eksternfinansiert, KIFO-finansiert/initiert, og forskning som forskerne initierer ut fra egne faglige interesser. All virksomhet i KIFO må falle inn under hovedformålet, men det er den delen som er initiert av KIFO som i særlig grad kan styres av målrettede planer.

KIFO må videre kunne respondere på aktuelle utfordringer, og levere kunnskap som er aktuell for dagens situasjon. I tillegg er det nødvendig å ta utgangspunkt i de ressursene som er tilgjengelige i staben, de interessene som partnerne i nettverket har, og andre interesser som KIFO møter hos aktuelle samarbeidspartnere i inn- og utland.

Dette innebærer at satsningsområdene ikke kan bestemme hele KIFOs virksomhet, men de angir en retning, særlig for den forskningen som KIFO initierer som institusjon.

3.1 Endring og kontinuitet i Den norske kirke

  • Den norske kirkes arbeid med kirkeordning, demokrati, og organisasjonsspørsmål
  • Utvikling i Den norske kirkes gudstjenesteliv, trosopplæring, kulturformidling
  • Den norske kirke som «Norges folkekirke» etter avviklingen av statskirkeordningen

3.2 Religion i samfunnet og religiøs pluralisme

  • Ulike aspekter ved religion og livssyn i det offentlige rommet
  • Empiriske endringer i religionsbildet
  • Livsfaseritualer i et livssynsåpent samfunn
  • Religiøsitet i nasjonale ritualer

3.3 Livssyn, verdier og etikk

  • Tros- og livssynssamfunnenes engasjement i etiske spørsmål
  • Betydningen av tro og livssyn for verdier og holdninger i samfunnet
  • Religion, rettigheter og lovgivning
  • Samfunnsutvikling og verdikonflikter

Vedtatt av KIFOs styre i møte 13.09.2016, KIFOstyre sak 22/16.