Religion og ritualer ved død i skolen

I en artikkel i Norsk Pedagogisk tidsskrift ser Ida Marie Høeg og Hans Stifoss-Hanssen på hvordan norsk skole rituelt markerer dødsfall. Studien viser at på de undersøkte skolene som har mistet en elev er skolene en rituell arena for død og sorg, og religion utgjør en ressurs for å markere dødsfallet og sorgen. Tre former for handlingslogikk preger tilnærmingen til og refleksjoner rundt religion i forbindelse med ritualisering av død: Skolen skal være en nøytral arena, foreldrenes bestemmelse er avgjørende og majoritetskulturens måte å sørge på skal være den gjeldende. Der den avdøde eleven tilhører en annen religion enn kristendommen kan utfallet være enten avmakt eller sterk vilje til rituell deltakelse.

barnas minnested

Hvert år dør flere hundre barn, av dem er over hundre i skolealder. En skole som opplever å miste en elev må ta stilling til en rekke forhold. Skolen må vurdere hvordan den skal informere om dødsfallet, forholde seg til sorgen til ansatte og elever og tilnærme seg de foresatte. Ikke minst må skolen avgjøre om hvordan skolen symbolsk skal uttrykke tapet, sorgen og savnet, og hvilken plass religion skal ha i håndteringen av dødsfallet.

Religion i skolen har lenge vært diskutert i tilknytning til religionsfaget. I langt mindre grad har pedagoger og forskere på religion og kultur vært opptatt av hvilken rolle religion har i skolens kulturformidling, ut over religionsfaget RLE. Studien av skolens sorgritualer studerer religion i skolen innenfor en annen kontekst enn religionsfaget, og fokuserer på deltakerperspektivet. Det er med utgangspunkt i et intervjumateriale om konkrete rituelle handlinger og symboler knyttet til død og sorg at artikkelen analyserer religionens rolle i skolen. Her er det informantenes valg av rituelle handlinger, informantenes refleksjoner rundt interaksjonene mellom skole, foreldre og trossamfunn, og hvordan de reflekterer omkring den rituelle aktiviteten, som analyseres.

Pluraliseringen av norsk kultur har utfordret plassen til religion i det offentlige rom, deriblant skolen. Død og sorg åpner ikke bare opp for overføring av religiøse tradisjoner, men også for kulturmøter mellom religionene. Lokale forhold og elevmassens kulturelle sammensetning kan innvirke på hvilke rituelle handlinger og symboler som preger skolens håndtering av tapet. I lys av skolens mandat og verdigrunnlag vil et dødsfall både for elever som tilhører majoritetskulturen og minoritetskulturen kunne være en innføring i nasjonale og lokale tradisjoner, samtidig som det kan formidle kunnskap om skikker og ordninger fra andre kulturer.

Ut fra en forståelse av at måter å kommunisere, bearbeide og uttrykke sorg på er kulturbestemt, har forskerne studert skolens utforming av de rituelle handlingene og symbolene, og de sosiale prosessene som fører fram til de konkret ritualene. Artikkelen ser på hvilke problemer og dilemmaer de ansvarlige står overfor i kulturelt homogene og kulturelt sammensatte skoler, og hvordan skolene konkret har svart på de utfordringene der elever med ulik religion er involvert.

Prosjektet Død og rituell sorgbearbeiding i skolen har finansiering fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Skriv ut