Omstridt samordning av kirkelige og offentlige valg raskt akseptert

I en artikkel i boken «Et robust lokaldemokrati» ser Ulla Schmidt nærmere på ordningen med å legge kirkevalgene til samme tid og samme sted som de offentlige valgene.

For bare få år siden var både politiske og kirkelige utvalg, bl.a. Bakkevig I-utvalget, svært kritiske til en slik samordning. Men etter at forsøk viste betydelig økning i deltakelsen ved menighetsrådvalg der en hadde prøvd ut ordningen, ble den likevel lagt inn som en del av demokratireformen i Den norske kirke, etter forslag fra Bakkevig II-utvalget.

Hvordan ble ordningen gjennomført og mottatt? Mye tyder på at både velgere (politiske velgere så vel som kirkevelgere) og valgansvarlige både i kommuner og menigheter, svært raskt tilpasset seg og aksepterte ordningen.

De valgansvarlige i menighetene viste stor lojalitet overfor vedtaket. I 8 av 10 valgkretser foregikk kirkevalget 2011 i samme bygning som lokalvalget, og i ytterligere 1 av 10 ikke bare i samme bygning, men i samme rom. Derimot er kirker / kirkelige lokaler praktisk talt opphevet som valglokaler for kirkelige valg, i klar kontrast til tidligere praksis og oppfatninger av de kirkelige valgene.

Både kirkelige og kommunale aktører har stort sett gode erfaringer med samarbeid om gjennomføringen. Ved valget i 2011 er det bare et lite mindretall som forteller om tilfeller av uheldig sammenblanding eller uheldig håndtering fra én av sidene. I kommunene er det liten motstand mot ordningen, så vel i valgstyrene som blant de valgansvarlige.

Og det som kanskje overrasker mest: Også blant innbyggerne er aksepten større enn motstanden mot samordning av kirkelige og offentlige valg, ikke bare blant medlemmer, men også blant dem som ikke er medlemmer av Den norske kirke.

Alt i alt tyder dette på at spørsmålet om samordning av kirkelige og politiske valg primært oppfattes som et spørsmål om å finne pragmatiske løsninger, snarere enn et prinsipielt spørsmål om to prinsipielt forskjellige valg. Kanskje kan det sees som et uttrykk for at Den norske kirkes lokale virksomhet oppfattes som ganske tett sammenvevd med annen lokal, kommunal tjenesteyting, snarere enn som et egenartet trosfellesskap atskilt fra annen offentlig virksomhet.

Artikkelen er trykt i boken «Et robust lokaldemokrati – lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011», redigert av Johannes Bergh (Institutt for samfunnsforskning) og Dag Arne Christensen (Uni Rokkansenteret). Den er utgitt på Abstrakt Forlag.