Webinar om prosjektet «LHBT ansatte i kirken»

Hvordan opplever ansatte med LHBT-identitet ulike sider ved sin yrkesutøvelse i Den norske kirke? KIFO og FAFO har gjennomført et forskningsprosjekt om ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke. Resultatene presenteres i rapporten «Å være en sak. LHBT+: Holdninger og arbeidsmiljø i Kirken», som vil lanseres i et digitalt frokostmøte arranger av Den norske kirke, fredag 30. oktober kl. 08:30.

Her vil forskere fra KIFO og FAFO presentere hovedfunn, og rapporten vil overrekkes til Kirkerådet.

Frokostseminaret kan strømmes her:
https://youtu.be/Ql-rPKqPNB0

Rapporten vil publiseres digitalt av FAFO etter frokostseminaret, og man vil finne lenke til publikasjonen  her.

KIFO truet med nedleggelse

Helt uventet fikk vi på KIFO beskjed om at Kirkerådet og kirkens direktør Ingrid Vad Nilsen vil foreslå et vedtak som i praksis betyr nedleggelse av KIFO. KIFO fikk beskjed om dette fredag 4. september, og denne saken skal behandles på Kirkerådsmøtet allerede torsdag og fredag
17. og 18. september. Å fremme denne saken på dette Kirkerådsmøtet er helt i strid med hva direktøren hele tiden har kommunisert til både KIFO og til offentligheten. Dette kom derfor helt overraskende på oss, og vi føler oss overkjørt.

Etter et initiativ på Kirkemøtet i 2017 ble det bestemt at KIFO skulle evalueres. Kirkerådet tok initiativ til en slik evaluering og skulle komme tilbake til Kirkemøtet i 2021 med en vurdering av KIFOs tilskudd basert på denne evalueringen. Dette er også den saksgangen direktør Ingrid Vad Nilsen har kommunisert til KIFO og til media (blant annet i Vårt Land 27. november 2019).
Evalueringen av KIFO som forelå i 2019, hadde følgende hovedkonklusjon:

«Vår samlede vurdering er således at KIFO i stor grad oppfyller sitt mandat, gitt miljøets størrelse og ressurstilgang» (s. 49).

På tross av en svært positiv evaluering og på tross av direktøren gjentatte ganger har sagt at denne saken skal tas opp på Kirkemøtet i 2021, foreslår nå direktøren å fjerne tilskuddet til KIFO på Kirkerådsmøtet i september. Dette skjer som en del av en utarbeiding av en ny Forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi for Den norske kirke, en prosess som har skjedd uten at KIFO over hode er blitt informert og involvert. Vi kan ikke se annet enn at dette strider med sentrale demokratiske og organisasjonsmessige prinsipper. Vi ønsker gjerne en samtale og debatt om KIFOs rolle. En slik debatt må følge forespeilet saksgang, KIFO må ha mulighet til å bli hørt, og Kirkemøtet må få anledning til å få innsikt i de ulike argumentene. Derfor jobber vi for at Kirkerådet i september bør vedta å utsette behandling av denne saken og i stedet gi den en seriøs behandling frem mot Kirkemøtet i 2021.

Vedlagt bakgrunnsdokumenter om saken:
– Innstilling om saken til Kirkerådsmøte 17.-18.septembr 2020

Nyhetsoppslag i VL 11.september

«KIFO må ikke legges ned». Innlegg på VL verdidebatt ved professor emeritus ved UIA, Pål Repstad

«Kirkerådsdirektøren på ville veier». Innlegg på VL verdidebatt ved statsviter og tidligere rektor ved Diakonhjemmet Høgskole, Einar Vetvik

Rapport fra 2019 om evaluering av KIFO

Kommentar til evalueringsrapporten fra Aud V. Tønnesen, dekan ved Teologisk Fakultet, UiO

– «Folkekirken må forske på religion i folket!». Innlegg på VL verdidebatt ved professor emeritus UiO, Halvor Moxnes

– «Den norske kirke som aktiv kunnskapsaktør». Innlegg på VL verdidebatt ved rektor ved VID vitenskapelige høgskole, Bård Mæland 

«Kirkerådet og KIFO, virksomhetsstyring og forskning». Innlegg på VL verdidebatt ved fagsjef i Presteforeningen og førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole, Per Kristian Aschim

«Kirkerådet og KIFO: Beslutningsprosess under enhver kritikk» Innlegg på VL verdidebatt ved professor ved VID vitenskapelige høgskole, Hans Morten Haugen

Ny bok: Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring

KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet kapittelet «Kristen eller kristeleg? Fjordingar mellom kyrkje og bedehus» i boken Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring.

Hele boken kan leses her.

Da kirkerommet ble filmstudio

KIFO forsker på trossamfunn under koronakrisen

Koronapandemien har skapt en unntakssituasjon som rammer alle samfunnsinstitusjoner og endrer forutsetningene for sosialt liv og fellesskap. Ulike samfunnsinstitusjoner rammes på ulik måte og utvikler nye svar og motstrategier. Tros- og livssynssamfunnene er også sterkt påvirket av denne unntakstilstanden. Kirker og moskeer ble stengt og seremonier og ritualer må avlyses, utsettes eller drastisk endres. Hvor mye av endringene i det religiøse liv som er midlertidige og hvor mye som er varige, vet vi ennå ikke, men det er grunn til å tro at koronakrisen også vil sette varige spor.

For KIFO som skal forstå religionens plass i samfunnet, blir det viktig å dokumentere og analysere hva som skjer i denne unntakssituasjonen. Vi startet derfor allerede tidlig i april et forskningsprosjekt som skal se på hvordan tre lokale trossamfunn møter utfordringene gjennom ulike faser i koronaåret. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

KIFO arbeider med å supplere disse lokale studiene med nasjonale representative data. Vi vil også samarbeide med lignende prosjekter i de andre nordiske landene.

Resultater fra prosjektene vil bli publisert undervegs på KIFOs nettsider, ved mediaoppslag og fagartikler. Vi planlegger også en konferanse våren 2021 om trossamfunn under koronakrisen.

Kontaktpersoner for prosjektet: Ånund Brottveit og Olaf Aagedal

Ny KIFO-rapport: «Et demokrati i endring. En analyse av kirkevalget 2019»

Høsten 2019 gjennomførte Den norske kirke valg. Kirkevalget er det mest omfattende valget i Norge utenom de politiske valgene. 3 100 000 medlemmer av kirken har stemmerett, og det ble valgt inn over 8 000 kandidater til 1 200 menighetsråd. Dessuten ble det stemt inn 77 medlemmer til landets elleve bispedømmeråd og til Kirkemøtet som er kirkens øverste organ. Valget var preget av flere viktige endringer. For første gang ble det stilt mer enn én liste til bispedømmerådene og Kirkemøtet i alle bispedømmene. Dessuten var det første gang alle leke medlemmer til bispedømmerådene ble valgt direkte av kirkens medlemmer.

Denne rapporten dokumenterer og analyserer ulike aspekter ved valget, slik som valg- deltagelsen, hvem som ble valgt inn og hva som kjennetegner velgergruppene. Rapporten gir også en historisk oversikt over fremveksten av det kirkelige demokratiet og beskriver ulike sider ved kirkedemokratiet, inkludert ulike typer velgergrupper, velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse.

Rapporten er skrevet av Tore Witsø Rafoss, Olaf Aagedal, Edvard Nergård Larsen og Netta Marie Rønningen.

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 150,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Den norske kirke har skrevet om rapporten på kirken.no, med kommentarer fra lederen i Kirkerådet. Les innlegget her.

Boklansering: Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah (i regi av Minotenk)

Tid: 28. mai klokken 14:00
Sted: Streames på Minotenks facebooksider og i arrangementet

Hvorfor appellerer en puritansk vekkelsesbevegelse til unge, norske muslimer? Hva
er salafismens teologiske og historiske utspring? Og hvilke utfordringer fører
bevegelsen til globalt og lokalt?

I boken «Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah» gir
forfatterne svar på disse spørsmålene. De gir en innføring i salafismens historie,
ideologi og tiltrekningskraft, og viser forholdet mellom salafisme og salafi-jihadisme.

28. mai arrangeres en onlinelansering av boken, med et panel bestående av
forfatterne Marius Linge og Sindre Bangstad, og samtaleleder Amina Sijecic
Selimovic.

Om deltagerne:
Marius Linge er doktorgradsstipendiat på OsloMet – Storbyuniversitetet, Seksjon for
mangfoldsstudier ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Linge
forsker på religiøsitet blant muslimer med en gatekriminell fortid.

Sindre Bangstad er sosialantropolog og forsker I ved KIFO (Institutt for kirke,
religion- og livssynsforskning) i Oslo, og gjort feltarbeid blant muslimer i Cape Town i
Sør-Afrika, og i Oslo, Norge.

Amina Sijecic Selimovic er doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultetet,
Universitetet i Oslo.

Boken kan forhåndsbestilles her.

«Corona-17.mai» – annleis, men minneverdig

19.04.2020, Dagbladet

KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet om årets 17. mai-feiring i Dagbladet og om hvordan den kan bli minneverdig.

Les innlegget her.

Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer

Forsker ved KIFO, Sindre Bangstad, har skrevet om Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer for Salongen. Innlegget er basert på Bangstads kansellerte forelesning på Astrup Fearnley Museet i Oslo i forbindelse med utstillingen Alpha Crucis: Contemporary African Art 12. mars.

Les innlegget her.

A compass for our dark times

KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet om den britisk-tamilske sosiologen Sivamohan Valluvans (University of Warwick, Storbritannia) monografi ‘The Clamour of Nationalism: Race And Nation In Twenty-First Century Britain’ (Manchester University Press, 2019) i det ledende britiske tidsskriftet Ethnic And Racial Studies.

Bidraget kan leses her.

Utlysning av forskerstilling ved KIFO

KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning er en frittstående stiftelse. KIFO har som formål å drive forskning som bidrar til økt kunnskap om kirke, religion og livssyn i samfunnet. KIFO har fem forskerstillinger, forskningssjef og en administrativ stilling, i tillegg til deltidsansatte. Instituttet utvikler forskningsprosjekter i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og finansieres gjennom forskningsråd, oppdrag og grunnbevilgning. KIFO holder til i moderne og hensiktsmessige lokaler i Øvre Slottsgate 2B, Oslo sentrum.

KIFO søker

FORSKER

KIFO er et ambisiøst forskningsmiljø med bred faglig kompetanse. De siste årene har KIFO blant annet drevet forskning på temaene tro og livssyn i den norske befolkningen, religion og humor, tros- og livssynsdialog, barnenattverd, hatretorikk og arbeidsmiljø for LHBT-personer i Den norske kirke. KIFO er også et ledende forskningsmiljø når det gjelder forskning om religiøs og nasjonal identitet i Norge og har gjennomført flere store prosjekter om religionens rolle i offentlige feiringer og nasjonale kriser.

Instituttet gir forskerne gode muligheter for selvstendig arbeid, samtidig som det er utviklet en god tverrfaglig kultur internt. Vi har et utstrakt samarbeid med andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Våre forskere har et høyt publiseringsnivå og forskningsresultatene har ofte satt dagsorden i offentlige debatter.

Den som tilsettes må ha samfunnsvitenskapelig, humanistisk eller teologisk bakgrunn. Søkere bør beherske ulike forskningsmetoder, og det er særlig ønskelig med kompetanse innen kvantitative metoder. Doktorgrad kreves i utgangspunktet, men dette er avhengig søkergruppens match på andre kvalifikasjonskrav. Vi vil legge vekt på realkompetanse innenfor KIFOs forskningsfelt, oppdragsforskning generelt, samt erfaring med prosjektutvikling.

Den som ansettes kan arbeide med relevant egeninitiert forskning innenfor rammen av KIFOs virksomhetsområde i minst en tredel av arbeidstiden, noe som gir god anledning til faglig fordypning og meritterende publisering. KIFO har et eget forskningsbibliotek for sine spesialfelter og har i tillegg tilgang til bibliotektjenester fra VIDs bibliotek og læringssenter på Vinderen.

Arbeidsoppgavene består i forskning, utredning og formidling. Søkere bør ha erfaring med søknadsskriving og oppdragsforskning. Erfaring med tverrfaglig forskning tillegges vekt. Søkere må primært kunne bruke både norsk og engelsk som arbeidsspråk. Det kan i særlige tilfeller vurderes skandinaviske søkere som bruker svensk eller dansk.

Stillingen lønnes som forsker II/I (eventuelt forsker III) i Statens lønnsregulativ avhengig av kvalifikasjoner. Fra lønnen trekkes innskudd til Statens pensjonskasse. KIFO kan ellers tilby gode velferdsordninger og de ansatte har tilgang til treningsrom på arbeidsstedet.

Tiltredelse 1. september 2020, eller etter avtale.

Nærmere opplysninger fås av forskningssjef Ånund Brottveit, tlf. 23 33 47 25 anund.brottveit@kifo.no

Søknad med CV, kopi av vitnemål og attester, samt liste over vitenskapelig produksjon sendes elektronisk til kifo@kifo.no, eventuelt som brevpost i 4 kopier til KIFO, Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo, innen 17. april 2020. Inntil 3 vitenskapelige arbeider vedlegges/leveres elektronisk (pdf eller word-fil), eventuelt i form av 3 papirkopier for hver.

Maskespillet i Kongo

KIFO-forsker Sindre Bangstad har sammen med sin antropologikollega Bjørn Enge Bertelsen et invitert bidrag i en antologi om den såkalte Moland/French-saken med tittelen ‘Maskespillet i Kongo: Hvordan løslatelse av to leiesoldater ble et nasjonalt anliggende’, redigert av Marta Tveit, og publisert på Forlaget Frekk. Bangstad og Bertelsens bidrag i boken bærer tittelen ‘Mørkets hjerte skapt igjen og igjen’, og tar for seg norske mediers og norske forfatteres fremstillinger av Moland/French-saken, hvor to norske leiesoldater og eventyrere ble pågrepet og dømt for drapet på en kongolesisk sjåfør og seksbarnsfar i Kisangani i det østlige Kongo i 2009. Bangstad og Bertelsen argumenterer for at norske fremstillinger av saken bar preg av en resirkulering av klassiske og stereotypiske fremstillinger av Afrika og afrikanere.

Les mer om boken her.

Skidag på KIFO

Fredag 6. mars hadde KIFO skidag i Oslo Vinterpark på Tryvann. Dagen var fylt av fart og spenning og avsluttet med en hyggelig lunsj i kafeen på Frognerseteren.

Avkoloniseringens dilemmaer – Foredrag på Astrup Fearnley Museet 12. mars

KIFO-forsker Sindre Bangstad skal holde et foredrag med tittelen Avkoloniseringens dilemmaer på Astrup Fearnley Museet. Bangstad tar utgangspunkt i Achille Mbembes arbeider om avkolonisering og stiller spørsmål om hva vi kan lære av disse. Dette skal han i forbindelse med en ny foredragsrekke med navnet Filosofi på Museet.

Foredraget finner sted på Astrup Fearnley Museet 12. mars klokken 17:30–18:30.

Les mer om foredraget her.

‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’

17.02.2020 utkommer den første boken av Stuart Hall (1932-2014) som noensinne er blitt utgitt i norsk oversettelse. Det er snakk om ‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’, som er basert på Halls WEB Du Bois-forelesninger ved Harvard University i USA i 1994. Disse utkom første gang på Harvard University Press i 2017. Den norske oversettelsen er ved Inger Sverreson Holmes, og forordet til boken er skrevet av KIFO-forsker Sindre Bangstad. Boken utkommer i Cappelen Damms prestisjetunge serie Cappelens Upopulære Skrifter. Stuart Hall, som var født i Kingston, Jamaica, var en av grunnleggerne av fagdisiplinen ‘cultural studies’ i Storbritannia på 1960-tallet, professor ved Birmingham University og Open University og formann i den britiske sosiologiforeningen. Hans tenkning er av sentral betydning for enhver som er opptatt av spørsmål knyttet til rase og rasisme, etnisitet og nasjonalisme i vår tid.

Her finner du boken.

Ny KIFO-rapport: «Bidrar trosmangfoldet til ‘parallellsamfunn’? En undersøkelse av tros- og livssynssamfunnene i Oslo»

Rapporten presenterer resultater fra en ny undersøkelse om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Vi har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre. Undersøkelsen har vært et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og mottatt økonomisk tilskudd fra Oslo kommune.

Svargiverne er religiøse ledere eller oppnevnte talspersoner for organisasjonene på menighets-/lokallagsnivå. Det er første gang noen har foretatt en kvantitativ undersøkelse av det lokale organisasjonsleddet til samtlige tros- og livssynssamfunn. Minoritetstros- og livssynssamfunnene er like godt representert som Den norske kirkes menigheter i denne studien. Den inkluderer også mange såkalte migrantmenigheter, trossamfunn med mer enn 50 prosent utenlandsfødte.

Tros- og livssynssamfunnene i utvalget har, med få unntak, utadrettet kontakt til kommunen, skoler, offentlige institusjoner eller frivillige organisasjoner. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. Kontakt med andre tros- og livssynssamfunn tilhørende en annen religion eller livssyn, er noe mindre utbredt. Likevel viser studien at 71 prosent av de muslimske trossamfunnene og 85 prosent av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter. Migrantmenighetene har også oftere interreligiøs kontakt, enn gjennomsnittet i hele utvalget.

Rapporten er skrevet av Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO .

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Pressemeldingen kan leses her. 

Ny KIFO-rapport: «‘Det er bare at jeg er mer interessert i noe annet.’ En studie av unges vurderinger av å velge kirkelig utdanning og profesjonsstillinger i Den norske kirke»

Rapporten undersøker hva unge med bakgrunn fra kristne miljøer tenker om det å jobbe i Den norske kirke. Studien er basert på en kvantitativ undersøkelse blant 106 bibel- og folkehøgskoleelever og intervjuer med ti unge personer med tilknytning til Den norske kirke. Rapporten belyser hva som motiverer og særlig hva som hindrer motivasjon til å ta utdanninger som kvalifiserer til de vigslede stillingene diakon, kateket, kantor og prest. Den beskriver hva som kjennetegner de som har vurdert Den norske kirke som arbeidsplass og også hva som kjennetegner de som ikke har vurdert eller ikke ønsker å jobbe i kirken. Rapporten ser på betydningen av religion, tro og kirken i oppveksten og hvordan de unge i utvalget forholder seg til det å være kristen og til kirken i dag. Den belyser også de unges holdninger til Den norske kirke og syn på kirken som arbeidsplass. Videre gir rapporten svar på hva unge med kirkelig erfaring mener kan gjøre at flere ønsker en kirkelig profesjonsutdanning og stilling i Den norske kirke, og hva som svekker motivasjonen til et slikt valg. Samlet gir rapporten en god forståelse av hvordan unge tenker rundt det å arbeide i Den norske kirke, og den danner et kunnskapsgrunnlag for videre forskning og tiltak knyttet til denne tematikken.

Rapporten er skrevet av KIFO-forskerne Ann Kristin Gresaker, Tore Witsø Rafoss og Netta Marie Rønningen, og er utført for Kirkerådet.

 

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Ny KIFO-rapport: «Dnk-menigheters møte med kristne migranter»

Denne KIFO-rapporten uført for Kirkerådet tar for seg Dnk-menigheters møte med kristne migranter. Den er basert på kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner, vanlige kirkegjengere og kristne migranter i en urban storbymenighet og en landsbygdmenighet. Rapporten fokuserer særlig på spørsmål knyttet til hvilken liturgisk og teologisk betydning nærværet av kristne med migrantbakgrunn har i de to menighetene, og i hvilken grad menighetene anvender seg av tros- og dåpsopplæringsopplegg i arbeidet med kristne migranter.

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Disputas til KIFO-forsker Edvard Nergård Larsen

Edvard Nergård Larsen forsvarte fredag 29. november sin avhandling med tittelen Equally Unequal? Measuring and contextualizing ethnic discrimination in European labour markets. Kommiteen bestod av professor Frank van Tubergen ved Universitetet i Utrecht, postdoktor Moa Bursell ved Institutet för Framtidsstudier, og professor emerita Lise Kjølsrød ved Universitetet i Oslo.

Prøverforelesning og forsvar ble vurdert som godkjent.

Anthropology In The Media Award (AIME)

Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, mottok fredag 22. november 2019 Anthropology In The Media Award (AIME) av American Anthropological Association (AAA) i forbindelse med årsmøtet i foreningen i Vancouver, Canada. Prisen gis som en utmerkelse for bidrag til formidling av antropologisk kunnskap og innsikt gjennom mediene. I begrunnelsen er det lagt særlig vekt på Bangstads bidrag til antropologisk formidling gjennom sin serie i public anthropology på Litteraturhuset i Oslo (2009-2019); hans virke som fast spaltist i Anthropology News Online i 2017; og hans bidrag til formidling både nasjonalt og internasjonalt gjennom medier som SSRC Imminant Frame, Open Democracy, Africa Is A Country, Guardian UK, Boston Review osv. Bangstad er den første norske antropolog noensinne som mottar denne prisen. Prisen ble overrakt av AAAs President Prof Alex Barker (University of Missouri, St Louis) under en mottakelsesbankett på Pan Pacific Rim Hotel i Vancouver.

«Since I have realized by now that I will never receive the Oscars, you will have to bear with me for this short speech. In his 1983-84 College de France Lectures ‘The Courage of Truth’, Michel Foucault defines ‘parrhesia’ as «the courage of truth in the person who speaks and who regardless of everything, takes the risk of telling the whole truth that he thinks.» Furthermore, parrhesia is according to Foucault, «not a skill», but «a way of being which is akin to a virtue, a mode of action.» I am deeply honoured and moved to be receiving the 2019 AIME Awards from the AAA. All the more so, since my commitment to a public anthropology willing to take a normative stand with regard to the ‘dark times’ in which we live, and what the racism, discrimination and dehumanization that mark these times do to blight the lives of so many of our interlocutors, colleagues and friends in the Global North and Global South, means that I am unlikely ever to receive a similar honour in my native Norway. My ten-year old daughter has been worried as of late that I would be meeting a certain President. She will no doubt be relieved to learn that it is ‘only’ the AAA President Prof Alex Barker I am meeting. President Barker should of course feel free to tweet about this at around 4AM tomorrow morning, or thereabouts. But in thanking the AAA and President Barker for this award, I also need to thank some of my chosen anthropological and other ancestors. First and foremost, my dear friends Lila Abu-Lughod and Bjørn Enge Bertelsen, who nominated me. Secondly, Anh Nga Longva and Abdulkader Tayob, my mentors and supervisors in my formative years as an anthropologist. And my friends and informants in Cape Town, South Africa, who taught me what conviviality and a planetary humanism made to the measure of the world may be. This one is also for you: Baie dankie. Thirdly, Thomas Hylland Eriksen for endless signposting and inspiration in the field of public anthropology. Fourthly, those colleagues who through accepting my invitation to the Anthropology of Our Times-series at the House of Literature in Oslo have shown such dedication to making anthropology and related disciplines relevant to a wider public. Including Matti Bunzl, John L and Jean Comaroff, Magnus Marsden, Arzo Osanloo, John Bowen, David Price, Richard Ashby Wilson, Lila Abu-Lughod, Carolyn Rouse, Salwa Ismail, Paul Gilroy, David Scott and Sadiah Qureshi. I also want to thank my friends Paul Gilroy and Achille Mbembe for encouragement and inspiration through their work and what they are. Fifthly, I need to thank my colleagues and friends at KIFO, the very small and congenial research institute that has been my professional home for the past five years, and especially my research director Ånund Brottveit, for his unvawering support for my work over these years in the face of the backlash I am often faced with. Finally, I would like to thank my wife and two daughters in Norway, for providing so much meaning and purpose to my life. And all my antiracist friends and activists of all colours and creeds in Norway, South Africa and elsewhere, who continue to nourish and sustain my belief that anthropology and the insights it offers into our variegated but shared humanity can and should be relevant to the ceaseless and ongoing struggles for a better and more equal world for all even in the darkest of times. Thank you. Thank you.»

«Eit senter for forsking i samtid og kyrkje»? Evaluering av KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning

Rapporten er en evaluering av KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsaforskning. Oppdraget er å undersøke hvordan KIFO har lykkes med å realisere målsettingene i sitt mandat, tatt i betraktning sin størrelse og ressurstilgang, og å vurdere KIFOs rolle i dagens situasjon. Rapporten vurderer KIFO ut fra de tre elementene i stiftelsens formål, som er:

– drive og stimulere til forsking kring kyrkje, religion og livssyn i samfunnet

– drive utgreiings‐ og utviklingsarbeid i same fagområdet

– formidle forsking og forskingsresultat til brukarane; til kyrkjelydane, samfunnet og den offentlege debatten.

Den teoretiske innfallsvinkelen er sosiologisk feltteori. Rapporten forstår KIFO som innleiret i tre felt: det akademiske feltet, instituttsektoren, og det politiske feltet. Datamaterialet består av dokumenter, intervju med ansatte, samarbeidspartnere, brukere og andre informanter som kan belyse KIFOs virksomhet, samt medieoppslag.

KIFOs viktigste finansieringskilde er direkte tilskudd fra Kirkemøtet via Kirkerådet. Som forskningsinstitutt vektlegger KIFO vitenskapelig autonomi og rollene som kunnskapsprodusent og kommentator sterkere enn utrednings- og utviklingsarbeid. Det opererer på to markeder, markedet for bidrag fra offentlige og ideelle forskningsfinansiører og markedet for oppdrag og brukerrettede bidragsprosjekter. Kompetanse og størrelse er viktige kriterier. KIFO har høy kompetanse og søker å løse kapasitetsutfordringer gjennom samarbeid. I oppdragsmarkedet opplever instituttet skjerpet konkurranse fra institusjoner som har bygd opp kompetanse på flere av KIFOs tradisjonelle forskningsområder. Utskifting av personale har vært en utfordring. KIFO har likevel opprettholdt en sterk posisjon rundt sin viktigste nisje, kvantitative religionssosiologiske studier av trender.

Når det gjelder formidling, har KIFO valgt å innta en aktiv kommentatorrolle i samfunnsdebatten. Dette gjør de gjennom seminarer og foredragsvirksomhet, ved å gjøre seg tilgjengelig for mediene og ved å delta aktivt i samfunnsdebatten gjennom aviskronikker. KIFO har lyktes svært godt med denne strategien. De er godt synlige i media til tross for sin beskjedne størrelse.

KIFOs forskere er produktive. Deres forskning holder høy vitenskapelig standard og publiseres i anerkjente kanaler, også internasjonalt. KIFO har deltatt i atskillige nasjonale og internasjonale bidragsfinansierte prosjekter. I det nordiske religionssosiologiske miljøet spiller KIFO en viktig rolle.

Rapporten påpeker at kirke‐, religions‐ og livssynsforskning er et område preget av markedssvikt. Dette kan løses med store direkte overføringer til en aktør som forpliktes til å levere arbeid på området, slik tilfellet er med KIFO, men det finnes mulige alternativer. Rapporten gir eksempler på to slike: En institusjon med interesse for slik forskning kan gå inn i en innkjøperrolle der tilbydere av forskning allokeres gjennom konkurranse om midler, eller den kan selv sørge for at forskningsbasert kunnskap blir skapt og formidlet. Rapporten viser at begge løsninger kan fungere godt, men også at de er ressurskrevende.

Konklusjonen er at KIFO i stor grad oppfyller sitt mandat, gitt miljøets størrelse og ressurstilgang.

Les hele rapporten her.

Frokostmøte: Eit senter for forskning i samtid og kyrkje?

Torsdag 21.november 2019 kl. 08:00–09:30

Kirkens Hus, Rådhusgata 1, Oslo

Lars Julius Halvorsen, førstelektor og instituttleder ved Høgskulen i Volda og Anders Aschim, professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskulen i Innlandet, Hamar har på oppdrag fra KIFO og Den norske kirke skrevet en evaluering av KIFO sitt arbeid og virke.
På dette frokostmøtet vil de to presentere hovedfunn fra evalueringen.

Etter presentasjonen blir det panelsamtale med blant andre styreleder ved KIFO Jørgen Straarup, forskningsleder Ånund Brottveit og direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen.
Panelsamtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Ingeborg Dybvig.

Mot slutten vil det åpnes for spørsmål og innspill fra salen.

Boklansering på OsloMet, Biblioteket (P48) Onsdag 27. november kl. 15 – 16:30

Forskning på selvhjelpsgrupper i Norge:

Hvordan og hvorfor skiller utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge seg fra andre vestlige land? Myndighetene og aktører i sivilsamfunnet har sammen skapt en hybrid organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». Det er også unikt at man har prøvd ut grupper på tvers av problemtyper eller diagnoser. Tilnærmingen til deltakernes livsproblemer er i hovedsak psykologiserende, og kan sees som uttrykk for at vi lever i en individualistisk og «terapeutisk kultur». I gruppene legges det samtidig stor vekt på utvikling av kollektive goder som felles forståelse og gjensidighet. I boka ser vi nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser og sosiokulturelle perspektiver på velferdsstatsutvikling.

Nykommeren Selvhjelp Norge har skapt «bevegelse» i det norske selvhjelpsfeltet, og er et eksempel på nye samarbeidsformer i grenselandet mellom stat og sivilsamfunn.

Boka, som er redigert av Ånund Brottveit og Marte Feiring, sammenfatter forskning på selvhjelpsgrupper med utgangspunkt i et prosjekt ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR – OsloMet, finansiert av Helsedirektoratet. Forskerne Nora Gotaas, Marte Feiring og Hilde Zeiner Hatleskog er ansatt ved OsloMet, og Ånund Brottveit ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

 

OsloMet, Biblioteket i Pilestredet 48 (P 48), onsdag 27. november, kl. 15 – 16:30

Møteleder: Ånund Brottveit, bokredaktør og forskningssjef ved KIFO

Velkommen v/Simon Aase, forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk

Innledning: Hjelp til selvhjelp – fra gruppa, organisasjonen og myndighetene. v/ Ånund Brottveit

Kommentar: Prof. Halvard Vike, Universitetet i Sørøst-Norge

Kommentar: Solbjørg Talseth, styreleder i Norsk selvhjelpsforum, og Eli Vogt Godager, tidligere ansatt i Selvhjelp Norge

Spørsmål og kommentarer fra salen

Avslutning v/Simon Aase

 

Boken finner du her