Edvard Nergård Larsen forsvarte fredag 29. november sin avhandling med tittelen Equally Unequal? Measuring and contextualizing ethnic discrimination in European labour markets. Kommiteen bestod av professor Frank van Tubergen ved Universitetet i Utrecht, postdoktor Moa Bursell ved Institutet för Framtidsstudier, og professor emerita Lise Kjølsrød ved Universitetet i Oslo.
Prøverforelesning og forsvar ble vurdert som godkjent.
Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, mottok fredag 22. november 2019 Anthropology In The Media Award (AIME) av American Anthropological Association (AAA) i forbindelse med årsmøtet i foreningen i Vancouver, Canada. Prisen gis som en utmerkelse for bidrag til formidling av antropologisk kunnskap og innsikt gjennom mediene. I begrunnelsen er det lagt særlig vekt på Bangstads bidrag til antropologisk formidling gjennom sin serie i public anthropology på Litteraturhuset i Oslo (2009-2019); hans virke som fast spaltist i Anthropology News Online i 2017; og hans bidrag til formidling både nasjonalt og internasjonalt gjennom medier som SSRC Imminant Frame, Open Democracy, Africa Is A Country, Guardian UK, Boston Review osv. Bangstad er den første norske antropolog noensinne som mottar denne prisen. Prisen ble overrakt av AAAs President Prof Alex Barker (University of Missouri, St Louis) under en mottakelsesbankett på Pan Pacific Rim Hotel i Vancouver.
«Since I have realized by now that I will never receive the Oscars, you will have to bear with me for this short speech. In his 1983-84 College de France Lectures ‘The Courage of Truth’, Michel Foucault defines ‘parrhesia’ as «the courage of truth in the person who speaks and who regardless of everything, takes the risk of telling the whole truth that he thinks.» Furthermore, parrhesia is according to Foucault, «not a skill», but «a way of being which is akin to a virtue, a mode of action.» I am deeply honoured and moved to be receiving the 2019 AIME Awards from the AAA. All the more so, since my commitment to a public anthropology willing to take a normative stand with regard to the ‘dark times’ in which we live, and what the racism, discrimination and dehumanization that mark these times do to blight the lives of so many of our interlocutors, colleagues and friends in the Global North and Global South, means that I am unlikely ever to receive a similar honour in my native Norway. My ten-year old daughter has been worried as of late that I would be meeting a certain President. She will no doubt be relieved to learn that it is ‘only’ the AAA President Prof Alex Barker I am meeting. President Barker should of course feel free to tweet about this at around 4AM tomorrow morning, or thereabouts. But in thanking the AAA and President Barker for this award, I also need to thank some of my chosen anthropological and other ancestors. First and foremost, my dear friends Lila Abu-Lughod and Bjørn Enge Bertelsen, who nominated me. Secondly, Anh Nga Longva and Abdulkader Tayob, my mentors and supervisors in my formative years as an anthropologist. And my friends and informants in Cape Town, South Africa, who taught me what conviviality and a planetary humanism made to the measure of the world may be. This one is also for you: Baie dankie. Thirdly, Thomas Hylland Eriksen for endless signposting and inspiration in the field of public anthropology. Fourthly, those colleagues who through accepting my invitation to the Anthropology of Our Times-series at the House of Literature in Oslo have shown such dedication to making anthropology and related disciplines relevant to a wider public. Including Matti Bunzl, John L and Jean Comaroff, Magnus Marsden, Arzo Osanloo, John Bowen, David Price, Richard Ashby Wilson, Lila Abu-Lughod, Carolyn Rouse, Salwa Ismail, Paul Gilroy, David Scott and Sadiah Qureshi. I also want to thank my friends Paul Gilroy and Achille Mbembe for encouragement and inspiration through their work and what they are. Fifthly, I need to thank my colleagues and friends at KIFO, the very small and congenial research institute that has been my professional home for the past five years, and especially my research director Ånund Brottveit, for his unvawering support for my work over these years in the face of the backlash I am often faced with. Finally, I would like to thank my wife and two daughters in Norway, for providing so much meaning and purpose to my life. And all my antiracist friends and activists of all colours and creeds in Norway, South Africa and elsewhere, who continue to nourish and sustain my belief that anthropology and the insights it offers into our variegated but shared humanity can and should be relevant to the ceaseless and ongoing struggles for a better and more equal world for all even in the darkest of times. Thank you. Thank you.»
KIFO-forsker Sindre Bangstad har gjort et intervju med NRK om ‘snikislamisering’ og håndhilsedebatten i forbindelse med podkasten ‘Forstå Norge’.
Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, har blitt intervjuet av Nytt norsk kirkeblad i forbindelse med deres nye nummer Høyreekstremisme og kristendom. I den sammenheng snakker Bangstad om høyreekstremistisk og populistisk bruk av kristendom.
Rapporten er en evaluering av KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsaforskning. Oppdraget er å undersøke hvordan KIFO har lykkes med å realisere målsettingene i sitt mandat, tatt i betraktning sin størrelse og ressurstilgang, og å vurdere KIFOs rolle i dagens situasjon. Rapporten vurderer KIFO ut fra de tre elementene i stiftelsens formål, som er:
– drive og stimulere til forsking kring kyrkje, religion og livssyn i samfunnet
– drive utgreiings‐ og utviklingsarbeid i same fagområdet
– formidle forsking og forskingsresultat til brukarane; til kyrkjelydane, samfunnet og den offentlege debatten.
Den teoretiske innfallsvinkelen er sosiologisk feltteori. Rapporten forstår KIFO som innleiret i tre felt: det akademiske feltet, instituttsektoren, og det politiske feltet. Datamaterialet består av dokumenter, intervju med ansatte, samarbeidspartnere, brukere og andre informanter som kan belyse KIFOs virksomhet, samt medieoppslag.
KIFOs viktigste finansieringskilde er direkte tilskudd fra Kirkemøtet via Kirkerådet. Som forskningsinstitutt vektlegger KIFO vitenskapelig autonomi og rollene som kunnskapsprodusent og kommentator sterkere enn utrednings- og utviklingsarbeid. Det opererer på to markeder, markedet for bidrag fra offentlige og ideelle forskningsfinansiører og markedet for oppdrag og brukerrettede bidragsprosjekter. Kompetanse og størrelse er viktige kriterier. KIFO har høy kompetanse og søker å løse kapasitetsutfordringer gjennom samarbeid. I oppdragsmarkedet opplever instituttet skjerpet konkurranse fra institusjoner som har bygd opp kompetanse på flere av KIFOs tradisjonelle forskningsområder. Utskifting av personale har vært en utfordring. KIFO har likevel opprettholdt en sterk posisjon rundt sin viktigste nisje, kvantitative religionssosiologiske studier av trender.
Når det gjelder formidling, har KIFO valgt å innta en aktiv kommentatorrolle i samfunnsdebatten. Dette gjør de gjennom seminarer og foredragsvirksomhet, ved å gjøre seg tilgjengelig for mediene og ved å delta aktivt i samfunnsdebatten gjennom aviskronikker. KIFO har lyktes svært godt med denne strategien. De er godt synlige i media til tross for sin beskjedne størrelse.
KIFOs forskere er produktive. Deres forskning holder høy vitenskapelig standard og publiseres i anerkjente kanaler, også internasjonalt. KIFO har deltatt i atskillige nasjonale og internasjonale bidragsfinansierte prosjekter. I det nordiske religionssosiologiske miljøet spiller KIFO en viktig rolle.
Rapporten påpeker at kirke‐, religions‐ og livssynsforskning er et område preget av markedssvikt. Dette kan løses med store direkte overføringer til en aktør som forpliktes til å levere arbeid på området, slik tilfellet er med KIFO, men det finnes mulige alternativer. Rapporten gir eksempler på to slike: En institusjon med interesse for slik forskning kan gå inn i en innkjøperrolle der tilbydere av forskning allokeres gjennom konkurranse om midler, eller den kan selv sørge for at forskningsbasert kunnskap blir skapt og formidlet. Rapporten viser at begge løsninger kan fungere godt, men også at de er ressurskrevende.
Konklusjonen er at KIFO i stor grad oppfyller sitt mandat, gitt miljøets størrelse og ressurstilgang.
KIFO skal, i samarbeid med FAFO, undersøke hvordan personer med LHBT-identitet opplever å være ansatt i Den norske kirke. For å øke kunnskapsnivået om hva som oppleves som problematisk for LHBT-personer i kirkelige stillinger, stiller prosjektet spørsmål rundt LHBT-personers opplevelser av diskriminering, inkludering og arbeidsmiljø i kirken. I tillegg vil vi utforske holdninger til LHBT-spørsmål blant ansatte i kirken mer generelt, særlig sett i lys av endringene i vigselsliturgi fra 2017. Prosjektet vil bygge på individuelle og fokusgruppeintervjuer, og en spørreundersøkelse blant kirkens ansatte.
Arne Grønningseter (FAFO) er prosjektleder. Prosjektet er støttet med midler fra Kirkerådet.
Rapporten fra prosjektet kan lastes ned her
Torsdag 21.november 2019 kl. 08:00–09:30
Kirkens Hus, Rådhusgata 1, Oslo
Lars Julius Halvorsen, førstelektor og instituttleder ved Høgskulen i Volda og Anders Aschim, professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskulen i Innlandet, Hamar har på oppdrag fra KIFO og Den norske kirke skrevet en evaluering av KIFO sitt arbeid og virke.
På dette frokostmøtet vil de to presentere hovedfunn fra evalueringen.
Etter presentasjonen blir det panelsamtale med blant andre styreleder ved KIFO Jørgen Straarup, forskningsleder Ånund Brottveit og direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen.
Panelsamtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Ingeborg Dybvig.
Mot slutten vil det åpnes for spørsmål og innspill fra salen.
Forskning på selvhjelpsgrupper i Norge:
Hvordan og hvorfor skiller utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge seg fra andre vestlige land? Myndighetene og aktører i sivilsamfunnet har sammen skapt en hybrid organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». Det er også unikt at man har prøvd ut grupper på tvers av problemtyper eller diagnoser. Tilnærmingen til deltakernes livsproblemer er i hovedsak psykologiserende, og kan sees som uttrykk for at vi lever i en individualistisk og «terapeutisk kultur». I gruppene legges det samtidig stor vekt på utvikling av kollektive goder som felles forståelse og gjensidighet. I boka ser vi nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser og sosiokulturelle perspektiver på velferdsstatsutvikling.
Nykommeren Selvhjelp Norge har skapt «bevegelse» i det norske selvhjelpsfeltet, og er et eksempel på nye samarbeidsformer i grenselandet mellom stat og sivilsamfunn.
Boka, som er redigert av Ånund Brottveit og Marte Feiring, sammenfatter forskning på selvhjelpsgrupper med utgangspunkt i et prosjekt ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR – OsloMet, finansiert av Helsedirektoratet. Forskerne Nora Gotaas, Marte Feiring og Hilde Zeiner Hatleskog er ansatt ved OsloMet, og Ånund Brottveit ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
OsloMet, Biblioteket i Pilestredet 48 (P 48), onsdag 27. november, kl. 15 – 16:30
Møteleder: Ånund Brottveit, bokredaktør og forskningssjef ved KIFO
Velkommen v/Simon Aase, forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk
Innledning: Hjelp til selvhjelp – fra gruppa, organisasjonen og myndighetene. v/ Ånund Brottveit
Kommentar: Prof. Halvard Vike, Universitetet i Sørøst-Norge
Kommentar: Solbjørg Talseth, styreleder i Norsk selvhjelpsforum, og Eli Vogt Godager, tidligere ansatt i Selvhjelp Norge
Spørsmål og kommentarer fra salen
Avslutning v/Simon Aase
Å gå til nattverd handlar også om stemningar og kjensler. Noko av det som pregar opplevinga for den som går til nattverd, er musikken og salmesongen. På KIFO-seminaret om endringar i den norske nattverdstradisjonen, vil vi få høyre nattverdsalmar frå ulike tider og innanfor ulike musikksjangrar:
– frå 1700-talets «Jesus, din søte forening» til Suzanne Brøggers nye
nattverdsalme
– frå norsk folketone til amerikansk spiritual
– frå salme som åtvarar dei «uverdige» til tekster som inviterer alle med
Salmane blir framført av tre dyktige musikarar:
Ådne Svalastog er utdannet kantor ved Norges Musikkhøgskole. Etter mange år som kantor i Voksen menighet, er han nå ansatt i Kvinesdal. Han har samarbeidet med en lang rekke musikere og sangere, blant annet Sigmund Groven og Henning Kraggerud.
Torhild Larsen Nygård er en allsidig sanger med folkemusikk som sitt spesialfelt etter masterstudium i Rauland. Hun kommer fra Feda i Vest-Agder og synger i Kilden Vokalensemble i Kristiansand. Hun har blant annet turnert med salmekonserter sammen med Ådne Svalastog, Torstein Kinn og Ingrid Neset. For tiden studerer hun teologi på MF.
Torstein Kinn er utdannet ved Høgskolen i Staffeldtsgate og opererer innenfor en rekke sjangre. Han spiller blant annet med Didrik og Emil Solli-Tangen, Solfrid Molland og Paulin Voss.
Vi ønskjer velkomne til eit spennande seminar om endringar i norsk nattverdspraksis, eit seminar som både vil gje intellektuelle utfordringar og kulturelle opplevingar.
KIFO-forsker Sindre Bangstad er sitert i to oversiktsartikler i Annual Review of Anthropology, som siden 1972 har publisert oversiktsartikler forfattet av ledende antropologer internasjonalt som gir en oversikt over viktig og relevant antropologisk faglitteratur på ulike felt.
Agenda Magasin, 02.10.2019
KIFO-forsker Sindre Bangstad er sitert i en artikkel om hvorfor tenkere som Pankaj Mishra og Achille Mbembe er realevante i vår tid.
Les artikkelen her.
NRK P1, 09.10.2019
Hver fjerde nordmann tror at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder». KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss snakker om undersøkelsen «Religion 2019» på Verdibørsen på NRK P1.
Hør innslaget her.
The Guardian, 16.09.2019
I denne kronikken publisert av den engelske storavisen The Guardian UK på nett mandag 16. september, tar Forsker I ved KIFO Sindre Bangstad for seg islamofobi, hatytringer og kontraradikalisering i Norge i det siste tiåret.
NRK P1, 11.09.2019
I sammenheng med KIFOs nye tros- og livssynsundersøkelse «Religion 2019» snakker KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss om ånder i Norgesglasset på NRK P1.
Hør innslaget her.
Vårt Land, 09.09.2019
Fremover mot kommune- og kirkevalget 9. september har Vårt Land og KIFO samarbeidet om saker med fokus på politikk og religion i Norge. En sak i denne rekken kom mandag 9. september og handlet om åndelighet og partitilhørighet.
Les saken her.
Hege Storhaug kritiserer forfatterne av VG-kronikken «Stans statstøtten til HRS», deriblant KIFO-forsker Sindre Bangstad for å ha sitert feil fra hennes bok. På Antirasistisk Senters nettsider skriver kronikkforfatterne et motsvar til Storhaugs kritikk.
Les motsvaret her.
Hva mener nordmenn om religionshumor? Og hvilke vurderinger gjør komikere i forbindelse med humor om religion? Ingen spøk tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger. Tirsdag 17. september kl. 18 på Litteraturhuset (i salen Kverneland) lanseres boka Ingen spøk: En studie av religion og humor redigert av Pål Ketil Botvar, professor ved Universitetet i Agder, Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO og Olav Hovdelien, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet utgitt på Cappelen Damm.
Program:
Velkommen, v/forlaget Cappelen Damm NOASP
Hvorfor trenger vi en slik bok nå?, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning
Jødiske vitser og vitser om jøder, v/ Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet
Ateist-humor – finnes den? v/ Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund
Så var det mulig, likevel: Muslimsk humor, v/ Shoaib Sultan, rådgiver hos Antirasistisk Senter
Hva er det tabu å spøke med i norsk offentlighet? Rapport fra en befolkningsundersøkelse v/ Pål Ketil Botvar, UiA
Komikeres tanker om og erfaringer med religionshumor, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning
Utenfrablikk på boka v/politisk rådgiver i Minotenk, Daniel Abimael Skjerve Wensell
Avslutning
Boka kan lastes ned her.
Informasjon om arrangementet her.
Arrangementet på Facebook her.
KIFO-forsker Sindre Bangstad har publisert to artikler i siste utgave av tidsskriftet Agora-Journal For Metafysisk Spekulasjon 37 (3-4) 2019. Den første artikkelen har navnet Stuart Hall som kritisk teoretiker. Den andre artikkelen har Bangstad skrevet sammen med Tony Sandset og har tittelen Avkolonisering – en begrepskritisk gjennomgang. Dette spesialnummeret av Agora, som utgis av Aschehoug, er redigert av Stein Sundstøl Eriksen, og har ‘Kritisk Teori Fra Sør’ som hovedtema.
Lenke til artikkelen om Stuart Hall finner du under denne artikkelen.
Vårt Land, 06.09.2019
Vårt Land skriver om nattverd i Den norske kirke i sammenheng med KIFO-forsker Olaf Aagedals nye rapport om barnenattverd i Den norske kirke «Då barna opna nattverden». Ein studie av barnenattverd i Den norske kyrkja. I artikkelen skrives det om endringene som har skjedd i praksisen rundt nattverd, fra å gå fra nattverd som et sakrament kun for de få til å bruke nattverd i nesten alle slags gudstjenester.
Artikkelen kan leses her.
Tid: måndag 25. november 2019. 9.30–16.00
Stad: Sentralen, Øvre Slottsgate 3, Oslo. Forstanderskapssalen.
Fleire teikn tyder på den norske nattverdspraksisen er under endring. Forma på nattverden endrar seg frå knelenattverd rundt ein altarring, til intinksjon (eller «duppenattverd») på stasjonar i kyrkjerommet. Bruken har endra seg frå å vere eit sakrament som berre blei sjeldan brukt, til å bli eit fast ledd i hovudgudstenestene. Og nattverdsgjestene har forandra seg frå å vere berre dei «vedkjennande» kristne, til å bli ei meir samansett gruppe der også dei som tviler og ikkje veit heilt kva slags kristne dei er, deltek.
På dette seminaret vil vi sjå nærare på kva desse endringane representerer. Vi vil setje dei inn i ein historisk samanheng ved å sjå dei i høve til tidlegare store endringar i den norske nattverdstradisjonen. Vi vil drøfte mogelege forklaringar på dei endringane vi no ser og drøfte konsekvensar av endra nattverdpraksis. Er nattverden på veg tilbake til folket, å bli eit folkekyrkjeleg ritual på linje med dåp og konfirmasjon? Korleis vil desse endringane prege norsk gudstenesteliv og utfordre kyrkjesamfunna sin nattverdsteologi?
Bakgrunnen for seminaret er at KIFO (Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking) i 2019 har samla inn ny empirisk kunnskap om korleis nattverd blir praktisert, kor mange og kven som går til nattverd, og om korleis barn sin tilgang til nattverd har påverka nattverdstradisjonen.
Seminaret blir arrangert av KIFO i samarbeid med Bispemøtet i Den norske kyrkja.
Program
Opning av seminaret ved Christofer Solbakken og Ånund Brottveit
«Den norske nattverdstradisjonen i endring». Introduksjon av temaet og seminaret
Arne Bugge Amundsen: «Då alle gjekk til nattverd: Om den statsstyrte og kollektive nattverdstradisjonen».
Bjørn Sandvik: «Det store nattverdfallet»
Ola Tjørhom: «Katolsk og luthersk nattverdspraksis: likskapar, skilnader, utviklingstrekk».
Ingunn Folkestad Breistein: «Kampen for fri nattverd. Nattverdtradisjonen i frikyrkjesamfunn og lågkyrkjelege miljø».
Ingvild Sælid Gilhus: «Nattverden i eit ritualperspektiv»
Olaf Aagedal: «Opninga av nattverd for barn – barns opning av nattverden»
Tore W. Rafoss: «Nattverdsgjestene 2019. Kor mange og kven er dei?»
Herborg Finnset: «Erfaringar med drop-in-nattverd».
Panelsamtale om endringar i nattverdspraksisen: Kva er i ferd med å skje? Tolkingar og vurderingar av endringane.
Panel: Helga Byfuglien, Svein Granerud, Sevat Lappegard, Silje Kivle Andreassen
Panelleiar: Jan Arild Holbek
Møteleiarar: Christofer Solbakken og Ånund Brottveit
Om innleiarane og paneldeltakarane:
Arne Bugge Amundsen er professor i kulturhistorie ved Universitetet I Oslo
Ingunn Folkestad Breistein er professor og rektor ved Ansgar Teologiske Høgskole
Ånund Brottveit er antropolog og forskningssjef vwed KIFO
Helga Byfuglien er preses i Den norske kirke
Herborg Finnset er biskop i Nidaros
Ingvild Sælid Gilhus er professor i religionshistorie ved Universitet i Bergen
Svein Granerud er teolog og seniorrådgjevar i NORMISJON
Jan Arild Holbek er freelancer og tidlegare journalist i Vårt Land
Silje Kivle Andreassen er sokneprest i Holmlia menighet
Sevat Lappegard er teolog og tidlegare prost på Elverum
Christofer Solbakken er teolog og generalsekretær for Bispemøtet
Tore W. Rafoss er sosiolog og forskar ved KIFO
Bjørn Sandvik er kyrkjehistorikar og prest
Ola Tjørhom er teolog og professor emeritus ved Universitetet i Agder
Olaf Aagedal er sosiolog og forskar ved KIFO
Musikarar
Torstein Kinn er bassist og freelance-musikar
Torhild Nygård er songar og student
Ådne Svalastog er kantor i Kvinesdal
Praktiske opplysningar
Seminaret er ope for alle, men vi særleg vere av interesse for kyrkjeleg tilsette, studentar og tilsette ved teologiske fakultet og høgskolar, religionsforskarar, historikarar og media.
Seminaret skal foregå i Forstanderskapssalen i Sentralen som ligg sentralt i Oslo. Adressa er Øvre Slottsgate 3, næraste T-banestasjon er Stortinget og trikk 12, 13, 15 og 19 stoppestad Øvre Slottsgate.
Seminaravgift kr 300 (som inkluderer ein enkel lunsj). Halv pris for studentar.
Påmeldingsfrist 9. november.
Spørsmål om seminaret kan rettast til: Olaf Aagedal (program): aagedal@kifo.no. Tlf: 99168600
Ina Holmstad (påmelding mm): ina.holmstad@kifo.no Tlf: 23334720
VELKOMEN TIL EIN INTERESSANT SEMINARDAG PÅ «SENTRALEN» 25.NOVEMBER!
VG, 03.09.2019
I en samkrevet kronikk i VG går KIFO-forsker Sindre Bangstad ut mot regjeringens statsstøtte av Human Rights Service. De som har signert kronikken mener at regjeringen må stanse statsstøtten til Human Rights Service, hvis de mener alvor med en statlig handlingsplan mot muslimhat.
Les kronikken her.
Vårt Land, 30.08.2019
Fremover mot kommune- og kirkevalget 9. september samarbeider Vårt Land og KIFO om saker med fokus på politikk og religion i Norge. Den andre saken i denne rekken kom fredag 30. august og handler om forholdet mellom frikirker og KrF og kristnes synspunkter på homofili og abort.
Les saken her.
Vårt Land, 24.08.2019
Fremover mot kommune- og kirkevalget 9. september samarbeider Vårt Land og KIFO om saker med fokus på politikk og religion i Norge. Den første av disse var på trykk i Vårt Land lørdag 24. august og tar opp sammenhengen mellom kristen tro og partivalg.
KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss leverer analyser til Vårt Land, som er basert på KIFOs store tros- og livssynsundersøkelse – «Religion 2019» – som nylig ble gjennomført. Undersøkelsen inneholder detaljert informasjon om tro og livssyn i Norge, i tillegg til mange andre temaer, slik som politiske holdninger og syn på verdispørsmål. «Religion 2019» kan således brukes for å utforske ulike måter tro og politikk flettes sammen hos norske velgere.
Saken kan leses her.
KIFO har utført en stor undersøkelse hvor hele 4000 personer har svart på en rekke spørsmål knyttet til tro og livssyn. Undersøkelsen – «Religion 2019» – er et unikt datasett som gir innsikter i en rekke temaer, slik som religiøs tro og aktivitet, verdispørsmål, overtro og nyåndelighet, politisk orientering, syn på vitenskap og religionskritiske holdninger med mere. Et viktig tema i undersøkelsen er Den norske kirke, som kirkebesøk, inn- og utmelding, erfaring med kirken som ung, dåp og nattverd. Undersøkelsen (sammen med en tilsvarende undersøkelse utført i 2012) vil være en viktig ressurs for KIFO og bidra til forskningsbasert kunnskap om det norske religiøse landskapet.
I 1993 vart aldersgrensa for nattverdgang fjerna og barn fekk tilgang til nattverd. I KIFO-rapporten Då barna opna nattverden ser vi nærare på kva dette førte til. Kor vanleg er det blitt at barn deltek i nattverd? Korleis reagerer barn på å delta? Har barn si deltaking påverka forma på nattverdsfeiringa og dei vaksne sin bruk og oppleving av nattverden? Rapporten ser særleg på korleis trusopplæringsarbeidet i Den norske kyrkja har teke i bruk barnenattverd. Resultata bygger på feltarbeid i to eksempelkyrkjelydar og eit spørjeskjema sendt til trusopplæringstilsette. Innføringa av barnenattverd blir også sett inn i ein vidare historisk og kulturell samanheng ved å sjå på endringane i norsk nattverdstradisjon fram mot barnenattverd. Rapporten si hovudtese er at opninga av nattverden for barn, har vore med og opna den norske nattverdspraksisen. Prosjektet er gjennomført av KIFO-forskarane Olaf Aagedal, Ånund Brottveit og Tore W. Rafoss, og finansiert gjennom utviklingsmidlar frå Trusopplæringsreformen.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Aftenposten, 16.08.2019
KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet en kronikk i Aftenposten om islamofobi som et globalt fenomen i samarbeid med medlemmer av forskergruppen INTERSECT (Intersecting Flows of Islamophobia) Iselin Frydenlund fra MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Torkel Brekke og Cathrine Thorleifsson fra C-REX, Senter for ekstremismeforskning, Universitetet i Oslo.
Les kronikken her.
Süddeutsche Zeitung, 11.08.2019
Süddeutsche Zeitung skriver om Sindre Bangstads kritikk av Erna Solbergs høyre regjering etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Centre i Bærum i Oslo. Han anklager regjeringen ikke bare for å med vilje ha sett bort ifra Fremskrittspartiets islamofobiske hatytringer, men for aktivt å ha fremmet dem. Et eksempel Bangstad trekker frem er stiftelsen «Human Rights Service» som gang på gang vekker oppsikt med sin høyreekstreme propaganda og hets mot islam og som siden regjeringen med Fremskrittspartiet har blitt støttet med skattepenger.
Artikkelen kan leses her.
