Ny bok: Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring
KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet kapittelet «Kristen eller kristeleg? Fjordingar mellom kyrkje og bedehus» i boken Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring.
Arkiv for år: 2020
Kirkevalget 2019
Vårt Land, 08.06.2020
Vårt Land skriver om KIFOs evaluering av Kirkevalget 2019.
Da kirkerommet ble filmstudio
KIFO forsker på trossamfunn under koronakrisen
Koronapandemien har skapt en unntakssituasjon som rammer alle samfunnsinstitusjoner og endrer forutsetningene for sosialt liv og fellesskap. Ulike samfunnsinstitusjoner rammes på ulik måte og utvikler nye svar og motstrategier. Tros- og livssynssamfunnene er også sterkt påvirket av denne unntakstilstanden. Kirker og moskeer ble stengt og seremonier og ritualer må avlyses, utsettes eller drastisk endres. Hvor mye av endringene i det religiøse liv som er midlertidige og hvor mye som er varige, vet vi ennå ikke, men det er grunn til å tro at koronakrisen også vil sette varige spor.
For KIFO som skal forstå religionens plass i samfunnet, blir det viktig å dokumentere og analysere hva som skjer i denne unntakssituasjonen. Vi startet derfor allerede tidlig i april et forskningsprosjekt som skal se på hvordan tre lokale trossamfunn møter utfordringene gjennom ulike faser i koronaåret. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.
KIFO arbeider med å supplere disse lokale studiene med nasjonale representative data. Vi vil også samarbeide med lignende prosjekter i de andre nordiske landene.
Resultater fra prosjektene vil bli publisert undervegs på KIFOs nettsider, ved mediaoppslag og fagartikler. Vi planlegger også en konferanse våren 2021 om trossamfunn under koronakrisen.
Kontaktpersoner for prosjektet: Ånund Brottveit og Olaf Aagedal
Ny KIFO-rapport: «Et demokrati i endring. En analyse av kirkevalget 2019»
Høsten 2019 gjennomførte Den norske kirke valg. Kirkevalget er det mest omfattende valget i Norge utenom de politiske valgene. 3 100 000 medlemmer av kirken har stemmerett, og det ble valgt inn over 8 000 kandidater til 1 200 menighetsråd. Dessuten ble det stemt inn 77 medlemmer til landets elleve bispedømmeråd og til Kirke
møtet som er kirkens øverste organ. Valget var preget av flere viktige endringer. For første gang ble det stilt mer enn én liste til bispedømmerådene og Kirkemøtet i alle bispedømmene. Dessuten var det første gang alle leke medlemmer til bispedømmerådene ble valgt direkte av kirkens medlemmer.
Denne rapporten dokumenterer og analyserer ulike aspekter ved valget, slik som valg- deltagelsen, hvem som ble valgt inn og hva som kjennetegner velgergruppene. Rapporten gir også en historisk oversikt over fremveksten av det kirkelige demokratiet og beskriver ulike sider ved kirkedemokratiet, inkludert ulike typer velgergrupper, velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse.
Rapporten er skrevet av Tore Witsø Rafoss, Olaf Aagedal, Edvard Nergård Larsen og Netta Marie Rønningen.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 150,- + porto.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Den norske kirke har skrevet om rapporten på kirken.no, med kommentarer fra lederen i Kirkerådet. Les innlegget her.
«Coronarasisme»
09.05.2020, Dagbladet
KIFO-forsker Sindre Bangstad har blitt intervjuet av Dagbladet om rasisme knyttet til korona.
Konspirasjonsteorier
07.05.2020, Aftenposten
Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, har blitt intervjuet av Aftenposten i anledning av at rettssaken mot moskeskyteren fra Bærum startet i dag.
Boklansering: Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah (i regi av Minotenk)
Tid: 28. mai klokken 14:00
Sted: Streames på Minotenks facebooksider og i arrangementet
Hvorfor appellerer en puritansk vekkelsesbevegelse til unge, norske muslimer? Hva
er salafismens teologiske og historiske utspring? Og hvilke utfordringer fører
bevegelsen til globalt og lokalt?
I boken «Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah» gir
forfatterne svar på disse spørsmålene. De gir en innføring i salafismens historie,
ideologi og tiltrekningskraft, og viser forholdet mellom salafisme og salafi-jihadisme.
28. mai arrangeres en onlinelansering av boken, med et panel bestående av
forfatterne Marius Linge og Sindre Bangstad, og samtaleleder Amina Sijecic
Selimovic.
Om deltagerne:
Marius Linge er doktorgradsstipendiat på OsloMet – Storbyuniversitetet, Seksjon for
mangfoldsstudier ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Linge
forsker på religiøsitet blant muslimer med en gatekriminell fortid.
Sindre Bangstad er sosialantropolog og forsker I ved KIFO (Institutt for kirke,
religion- og livssynsforskning) i Oslo, og gjort feltarbeid blant muslimer i Cape Town i
Sør-Afrika, og i Oslo, Norge.
Amina Sijecic Selimovic er doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultetet,
Universitetet i Oslo.
«Corona-17.mai» – annleis, men minneverdig
19.04.2020, Dagbladet
KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet om årets 17. mai-feiring i Dagbladet og om hvordan den kan bli minneverdig.
Koloniale trekk ved French og Moland-dekningen
18.03.2020, Morgenbladet
KIFO-forsker Sindre Bangstad har sammen med Bjørn Enge Bertelsen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, skrevet om koloniale trekk ved French og Moland-dekningen i Morgenbladet.
Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer
Forsker ved KIFO, Sindre Bangstad, har skrevet om Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer for Salongen. Innlegget er basert på Bangstads kansellerte forelesning på Astrup Fearnley Museet i Oslo i forbindelse med utstillingen Alpha Crucis: Contemporary African Art 12. mars.
A compass for our dark times
KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet om den britisk-tamilske sosiologen Sivamohan Valluvans (University of Warwick, Storbritannia) monografi ‘The Clamour of Nationalism: Race And Nation In Twenty-First Century Britain’ (Manchester University Press, 2019) i det ledende britiske tidsskriftet Ethnic And Racial Studies.
Utlysning av forskerstilling ved KIFO
KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning er en frittstående stiftelse. KIFO har som formål å drive forskning som bidrar til økt kunnskap om kirke, religion og livssyn i samfunnet. KIFO har fem forskerstillinger, forskningssjef og en administrativ stilling, i tillegg til deltidsansatte. Instituttet utvikler forskningsprosjekter i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og finansieres gjennom forskningsråd, oppdrag og grunnbevilgning. KIFO holder til i moderne og hensiktsmessige lokaler i Øvre Slottsgate 2B, Oslo sentrum.
KIFO søker
FORSKER
KIFO er et ambisiøst forskningsmiljø med bred faglig kompetanse. De siste årene har KIFO blant annet drevet forskning på temaene tro og livssyn i den norske befolkningen, religion og humor, tros- og livssynsdialog, barnenattverd, hatretorikk og arbeidsmiljø for LHBT-personer i Den norske kirke. KIFO er også et ledende forskningsmiljø når det gjelder forskning om religiøs og nasjonal identitet i Norge og har gjennomført flere store prosjekter om religionens rolle i offentlige feiringer og nasjonale kriser.
Instituttet gir forskerne gode muligheter for selvstendig arbeid, samtidig som det er utviklet en god tverrfaglig kultur internt. Vi har et utstrakt samarbeid med andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Våre forskere har et høyt publiseringsnivå og forskningsresultatene har ofte satt dagsorden i offentlige debatter.
Den som tilsettes må ha samfunnsvitenskapelig, humanistisk eller teologisk bakgrunn. Søkere bør beherske ulike forskningsmetoder, og det er særlig ønskelig med kompetanse innen kvantitative metoder. Doktorgrad kreves i utgangspunktet, men dette er avhengig søkergruppens match på andre kvalifikasjonskrav. Vi vil legge vekt på realkompetanse innenfor KIFOs forskningsfelt, oppdragsforskning generelt, samt erfaring med prosjektutvikling.
Den som ansettes kan arbeide med relevant egeninitiert forskning innenfor rammen av KIFOs virksomhetsområde i minst en tredel av arbeidstiden, noe som gir god anledning til faglig fordypning og meritterende publisering. KIFO har et eget forskningsbibliotek for sine spesialfelter og har i tillegg tilgang til bibliotektjenester fra VIDs bibliotek og læringssenter på Vinderen.
Arbeidsoppgavene består i forskning, utredning og formidling. Søkere bør ha erfaring med søknadsskriving og oppdragsforskning. Erfaring med tverrfaglig forskning tillegges vekt. Søkere må primært kunne bruke både norsk og engelsk som arbeidsspråk. Det kan i særlige tilfeller vurderes skandinaviske søkere som bruker svensk eller dansk.
Stillingen lønnes som forsker II/I (eventuelt forsker III) i Statens lønnsregulativ avhengig av kvalifikasjoner. Fra lønnen trekkes innskudd til Statens pensjonskasse. KIFO kan ellers tilby gode velferdsordninger og de ansatte har tilgang til treningsrom på arbeidsstedet.
Tiltredelse 1. september 2020, eller etter avtale.
Nærmere opplysninger fås av forskningssjef Ånund Brottveit, tlf. 23 33 47 25 anund.brottveit@kifo.no
Søknad med CV, kopi av vitnemål og attester, samt liste over vitenskapelig produksjon sendes elektronisk til kifo@kifo.no, eventuelt som brevpost i 4 kopier til KIFO, Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo, innen 17. april 2020. Inntil 3 vitenskapelige arbeider vedlegges/leveres elektronisk (pdf eller word-fil), eventuelt i form av 3 papirkopier for hver.
Helvete
NRK P2, 16.03.2020
KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss snakket om helvete i samfunnsmagasinet Ekko på NRK P2 mandag 16. mars 2020.
Maskespillet i Kongo
KIFO-forsker Sindre Bangstad har sammen med sin antropologikollega Bjørn Enge Bertelsen et invitert bidrag i en antologi om den såkalte Moland/French-saken med tittelen ‘Maskespillet i Kongo: Hvordan løslatelse av to leiesoldater ble et nasjonalt anliggende’, redigert av Marta Tveit, og publisert på Forlaget Frekk. Bangstad og Bertelsens bidrag i boken bærer tittelen ‘Mørkets hjerte skapt igjen og igjen’, og tar for seg norske mediers og norske forfatteres fremstillinger av Moland/French-saken, hvor to norske leiesoldater og eventyrere ble pågrepet og dømt for drapet på en kongolesisk sjåfør og seksbarnsfar i Kisangani i det østlige Kongo i 2009. Bangstad og Bertelsen argumenterer for at norske fremstillinger av saken bar preg av en resirkulering av klassiske og stereotypiske fremstillinger av Afrika og afrikanere.
Skidag på KIFO
Fredag 6. mars hadde KIFO skidag i Oslo Vinterpark på Tryvann. Dagen var fylt av fart og spenning og avsluttet med en hyggelig lunsj i kafeen på Frognerseteren.
Avkoloniseringens dilemmaer – Foredrag på Astrup Fearnley Museet 12. mars
KIFO-forsker Sindre Bangstad skal holde et foredrag med tittelen Avkoloniseringens dilemmaer på Astrup Fearnley Museet. Bangstad tar utgangspunkt i Achille Mbembes arbeider om avkolonisering og stiller spørsmål om hva vi kan lære av disse. Dette skal han i forbindelse med en ny foredragsrekke med navnet Filosofi på Museet.
Foredraget finner sted på Astrup Fearnley Museet 12. mars klokken 17:30–18:30.
Podkast med Sindre Bangstad og Mette Andersson om Stuart Halls «Rase, etnisitet, nasjon»
Sindre Bangstad, forsker ved KIFO og Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo snakker om Stuarts Halls bok «Rase, etnisitet, nasjon» i Cappelens upopulære podkast .
‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’
17.02.2020 utkommer den første boken av Stuart Hall (1932-2014) som noensinne er blitt utgitt i norsk oversettelse. Det er snakk om ‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’, som er basert på Halls WEB Du Bois-forelesninger ved Harvard University i USA i 1994. Disse utkom første gang på Harvard University Press i 2017. Den norske oversettelsen er ved Inger Sverreson Holmes, og forordet til boken er skrevet av KIFO-forsker Sindre Bangstad. Boken utkommer i Cappelen Damms prestisjetunge serie Cappelens Upopulære Skrifter. Stuart Hall, som var født i Kingston, Jamaica, var en av grunnleggerne av fagdisiplinen ‘cultural studies’ i Storbritannia på 1960-tallet, professor ved Birmingham University og Open University og formann i den britiske sosiologiforeningen. Hans tenkning er av sentral betydning for enhver som er opptatt av spørsmål knyttet til rase og rasisme, etnisitet og nasjonalisme i vår tid.
Ny KIFO-rapport: «Bidrar trosmangfoldet til ‘parallellsamfunn’? En undersøkelse av tros- og livssynssamfunnene i Oslo»
Rapporten presenterer resultater fra en ny undersøkelse om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Vi har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre. Undersøkelsen har vært et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og mottatt økonomisk tilskudd fra Oslo kommune.
Svargiverne er religiøse ledere eller oppnevnte talspersoner for organisasjonene på menighets-/lokallagsnivå. Det er første gang noen har foretatt en kvantitativ undersøkelse av det lokale organisasjonsleddet til samtlige tros- og livssynssamfunn. Minoritetstros- og livssynssamfunnene er like godt representert som Den norske kirkes menigheter i denne studien. Den inkluderer også mange såkalte migrantmenigheter, trossamfunn med mer enn 50 prosent utenlandsfødte.
Tros- og livssynssamfunnene i utvalget har, med få unntak, utadrettet kontakt til kommunen, skoler, offentlige institusjoner eller frivillige organisasjoner. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. Kontakt med andre tros- og livssynssamfunn tilhørende en annen religion eller livssyn, er noe mindre utbredt. Likevel viser studien at 71 prosent av de muslimske trossamfunnene og 85 prosent av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter. Migrantmenighetene har også oftere interreligiøs kontakt, enn gjennomsnittet i hele utvalget.
Rapporten er skrevet av Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO .
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Ny KIFO-rapport: «‘Det er bare at jeg er mer interessert i noe annet.’ En studie av unges vurderinger av å velge kirkelig utdanning og profesjonsstillinger i Den norske kirke»
Rapporten undersøker hva unge med bakgrunn fra kristne miljøer tenker om det å jobbe i Den norske kirke. Studien er basert på en kvantitativ undersøkelse blant 106 bibel- og folkehøgskoleelever og intervjuer med ti unge personer med tilknytning til Den norske kirke. Rapporten belyser hva som motiverer og særlig hva som hindrer motivasjon til å ta utdanninger som kvalifiserer til de vigslede stillingene diakon, kateket, kantor og prest. Den beskriver hva som kjennetegner de som har vurdert Den norske kirke som arbeidsplass og også hva som kjennetegner de som ikke har vurdert eller ikke ønsker å jobbe i kirken. Rapporten ser på betydningen av religion, tro og kirken i oppveksten og hvordan de unge i utvalget forholder seg til det å være kristen og til kirken i dag. Den belyser også de unges holdninger til Den norske kirke og syn på kirken som arbeidsplass. Videre gir rapporten svar på hva unge med kirkelig erfaring mener kan gjøre at flere ønsker en kirkelig profesjonsutdanning og stilling i Den norske kirke, og hva som svekker motivasjonen til et slikt valg. Samlet gir rapporten en god forståelse av hvordan unge tenker rundt det å arbeide i Den norske kirke, og den danner et kunnskapsgrunnlag for videre forskning og tiltak knyttet til denne tematikken.
Rapporten er skrevet av KIFO-forskerne Ann Kristin Gresaker, Tore Witsø Rafoss og Netta Marie Rønningen, og er utført for Kirkerådet.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Ny KIFO-rapport: «Dnk-menigheters møte med kristne migranter»
Denne KIFO-rapporten uført for Kirkerådet tar for seg Dnk-menigheters møte med kristne migranter. Den er basert på kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner, vanlige kirkegjengere og kristne migranter i en urban storbymenighet og en landsbygdmenighet. Rapporten fokuserer særlig på spørsmål knyttet til hvilken liturgisk og teologisk betydning nærværet av kristne med migrantbakgrunn har i de to menighetene, og i hvilken grad menighetene anvender seg av tros- og dåpsopplæringsopplegg i arbeidet med kristne migranter.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.