KIFOs juleundersøkelse i Vårt Land: Mange lyspunkter fra korona-julen

Hva gjorde pandemien med folks kontakt med kirken i julen? Hvor mange oppsøkte en kirke sammenlignet med en vanlig jul?

Det var disse spørsmålene forsker Olaf Aagedal og kollegene ved Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) ønsket å finne svar på etter årets julefeiring. Forskerne har sett nærmere på hvordan koronapandemien påvirket kirkens plass i julefeiringen.

Les hele artikkelen her

Rapport om strukturell rasisme omtales i Bergens Tidende

En ny rapport om strukturell rasisme i Bergen er ikke særlig oppbyggelig for byens ønske om å være raus og åpen for alle.

Særlig ille er det at hele 40 prosent av de spurte har opplevd diskriminering på grunn av hudfarge eller etnisitet når de har søkt jobb. En fjerdedel har vært utsatt for forskjellsbehandling når de har vært på boligjakt.

Rapporten om «Strukturell rasisme i Bergen» er bestilt av Bergen kommune, og utført av forskningsstiftelsen Kifo og Vista Analyse.

Hensikten er å vise hvordan personer med minoritetsbakgrunn blir møtt av offentlig sektor, og når de søker arbeid eller bolig.

Datainnsamlingen har vært krevende. Men selv om rapporten advarer mot å generalisere forekomsten av diskriminering, mener forfatterne at resultatene gir relevant kunnskap om minoritetsbefolkningens erfaringer.

Les hele artikkelen her

Slik er dei kristne der du bur

Kor i landet bur dei mest konservative? Ber folk oftare på Sørlandet enn i Nord-Norge? Finn ut korleis kristne vanar og verdiar er på heimplassen din. Dersom du har lurt på om «bibelbeltet» faktisk finst, eller om Trøndelag er så sekulært som fordommane skal ha det til, kan denne saka kanskje gi deg svar.  Vårt Land (11.02.2021) omtaler KIFOs undersøkelse Religion 2019. Her finn du mellom anna oversikt over kor i landet folk er mest aktive i kyrkja, kor flest går til nattverd og kor dei mest liberale haldningane til abort finst.

Les hele saken her

 

KIFO søker en forsker, vikariat

KIFO er et ambisiøst forskningsmiljø med bred faglig kompetanse. De siste årene har KIFO blant annet drevet forskning på temaene tro og livssyn i den norske befolkningen, religion og humor, tros- og livssynsdialog, barnenattverd, hatretorikk og arbeidsmiljø i Den norske kirke. KIFO er også et ledende forskningsmiljø når det gjelder forskning om religiøs og nasjonal identitet i Norge og har gjennomført flere store prosjekter om religionens rolle i offentlige feiringer og nasjonale kriser.
Instituttet gir forskerne gode muligheter for selvstendig arbeid, samtidig som det er utviklet en god tverrfaglig kultur internt. Vi har et utstrakt samarbeid med andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Våre forskere har et høyt publiseringsnivå og forskningsresultatene har ofte satt dagsorden i offentlige debatter.

FOU-virksomheten er for en stor del prosjektorganisert. Den som ansettes vil bli pålagt å delta i prosjekter som KIFO finner aktuelle og prioriterer, samt plikter å ta del i veiledning og i administrativt arbeid. Det kan gis ansvar i forbindelse med seminarer, konferanser og forskerkurs.
Den som tilsettes bør inneha relevant førstestillingskompetanse eller dokumentert god erfaring med empiriske forskningsmetoder. Søkere kan ha samfunnsvitenskapelig, humanistisk eller teologisk bakgrunn, samt beherske ulike forskningsmetoder. Doktorgrad kreves i utgangspunktet, men dette er avhengig av søkernes match på andre kvalifikasjonskrav. Vi vil legge vekt på realkompetanse innenfor KIFOs forskningsfelt og oppdragsforskning generelt. Stillingen krever gode samarbeidsegenskaper, evne til å arbeide målrettet, samt god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Erfaring med å initiere, delta i og lede tverrfaglig forsknings- og utviklingsarbeid tillegges vekt. Stillingen fordrer evne til kommunikasjon, til å ta selvstendige initiativer og til å representere KIFO i ulike faglige fora. Ved tilsetting vil vi også ta hensyn til at instituttets samlede kjønnsbalanse bevares. De som tilsettes må kunne beherske engelsk og norsk, skriftlig og muntlig. Norskkunnskaper er viktig fordi vi har mange norske oppdragsgivere. Det kan i særlige tilfeller vurderes å tilsette en svensk- eller danskspråklig forsker som i tillegg har gode engelskkunnskaper.

 

KIFO har IA-avtale og AFP-ordning og en egen overenskomst som sikrer gode velferdsordninger og arbeidsbetingelser. KIFO har et eget forskningsbibliotek for sine spesialfelter og har i tillegg tilgang til bibliotektjenester fra VIDs bibliotek og læringssenter på Vinderen. 

Avhengig av kvalifikasjoner og praksis lønnes stillingene som forsker I, forsker II eller forsker III i henhold til Statens lønnsregulativ. Fra lønnen trekkes innskudd i Statens pensjonskasse.

KIFO kan ellers tilby gode velferdsordninger og de ansatte har tilgang til treningsrom på arbeidsstedet.

Vikariatstillingen skal erstatte en av KIFOs forskere (forsker II), som går over i 1 års permisjon. Det kan være mulighet for at stillingen utlyses som fast stilling senere.
Det er viktig for KIFO å ha en forskerstab som til sammen dekker et bredest mulig felt av området kirke-, religions- og livssynsforskning. KIFO ønsker å skape et faglig spennende og kreativt forskningsmiljø og bygge opp et utfordrende forskningsnettverk på tvers av institusjonsgrenser. 

PRESENTASJON AV KIFO

Tiltredelse 4. januar 2021, eller etter nærmere avtale.
Arbeidsstedet er KIFOs lokaler Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo.
Nærmere opplysninger fås av forskningssjef Ånund Brottveit, tlf. 23 33 47 25 anund.brottveit@kifo.no
Søknad med CV, kopi av vitnemål og attester, samt liste over vitenskapelig produksjon sendes elektronisk til kifo@kifo.no, innen 21. desember 2020. Inntil 3 vitenskapelige arbeider vedlegges/leveres elektronisk (pdf eller word-fil).

Webinar om prosjektet «LHBT ansatte i kirken»

Hvordan opplever ansatte med LHBT-identitet ulike sider ved sin yrkesutøvelse i Den norske kirke? KIFO og FAFO har gjennomført et forskningsprosjekt om ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke. Resultatene presenteres i rapporten «Å være en sak. LHBT+: Holdninger og arbeidsmiljø i Kirken», som vil lanseres i et digitalt frokostmøte arranger av Den norske kirke, fredag 30. oktober kl. 08:30.

Her vil forskere fra KIFO og FAFO presentere hovedfunn, og rapporten vil overrekkes til Kirkerådet.

Frokostseminaret kan strømmes her:
https://youtu.be/Ql-rPKqPNB0

Rapporten vil publiseres digitalt av FAFO etter frokostseminaret, og man vil finne lenke til publikasjonen  her.

KIFO truet med nedleggelse

Helt uventet fikk vi på KIFO beskjed om at Kirkerådet og kirkens direktør Ingrid Vad Nilsen vil foreslå et vedtak som i praksis betyr nedleggelse av KIFO. KIFO fikk beskjed om dette fredag 4. september, og denne saken skal behandles på Kirkerådsmøtet allerede torsdag og fredag
17. og 18. september. Å fremme denne saken på dette Kirkerådsmøtet er helt i strid med hva direktøren hele tiden har kommunisert til både KIFO og til offentligheten. Dette kom derfor helt overraskende på oss, og vi føler oss overkjørt.

Etter et initiativ på Kirkemøtet i 2017 ble det bestemt at KIFO skulle evalueres. Kirkerådet tok initiativ til en slik evaluering og skulle komme tilbake til Kirkemøtet i 2021 med en vurdering av KIFOs tilskudd basert på denne evalueringen. Dette er også den saksgangen direktør Ingrid Vad Nilsen har kommunisert til KIFO og til media (blant annet i Vårt Land 27. november 2019).
Evalueringen av KIFO som forelå i 2019, hadde følgende hovedkonklusjon:

«Vår samlede vurdering er således at KIFO i stor grad oppfyller sitt mandat, gitt miljøets størrelse og ressurstilgang» (s. 49).

På tross av en svært positiv evaluering og på tross av direktøren gjentatte ganger har sagt at denne saken skal tas opp på Kirkemøtet i 2021, foreslår nå direktøren å fjerne tilskuddet til KIFO på Kirkerådsmøtet i september. Dette skjer som en del av en utarbeiding av en ny Forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi for Den norske kirke, en prosess som har skjedd uten at KIFO over hode er blitt informert og involvert. Vi kan ikke se annet enn at dette strider med sentrale demokratiske og organisasjonsmessige prinsipper. Vi ønsker gjerne en samtale og debatt om KIFOs rolle. En slik debatt må følge forespeilet saksgang, KIFO må ha mulighet til å bli hørt, og Kirkemøtet må få anledning til å få innsikt i de ulike argumentene. Derfor jobber vi for at Kirkerådet i september bør vedta å utsette behandling av denne saken og i stedet gi den en seriøs behandling frem mot Kirkemøtet i 2021.

Vedlagt bakgrunnsdokumenter om saken:
– Innstilling om saken til Kirkerådsmøte 17.-18.septembr 2020

Nyhetsoppslag i VL 11.september

«KIFO må ikke legges ned». Innlegg på VL verdidebatt ved professor emeritus ved UIA, Pål Repstad

«Kirkerådsdirektøren på ville veier». Innlegg på VL verdidebatt ved statsviter og tidligere rektor ved Diakonhjemmet Høgskole, Einar Vetvik

Rapport fra 2019 om evaluering av KIFO

Kommentar til evalueringsrapporten fra Aud V. Tønnesen, dekan ved Teologisk Fakultet, UiO

– «Folkekirken må forske på religion i folket!». Innlegg på VL verdidebatt ved professor emeritus UiO, Halvor Moxnes

– «Den norske kirke som aktiv kunnskapsaktør». Innlegg på VL verdidebatt ved rektor ved VID vitenskapelige høgskole, Bård Mæland 

«Kirkerådet og KIFO, virksomhetsstyring og forskning». Innlegg på VL verdidebatt ved fagsjef i Presteforeningen og førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole, Per Kristian Aschim

«Kirkerådet og KIFO: Beslutningsprosess under enhver kritikk» Innlegg på VL verdidebatt ved professor ved VID vitenskapelige høgskole, Hans Morten Haugen

Ny bok: Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring

KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet kapittelet «Kristen eller kristeleg? Fjordingar mellom kyrkje og bedehus» i boken Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring.

Hele boken kan leses her.

Da kirkerommet ble filmstudio

KIFO forsker på trossamfunn under koronakrisen

Koronapandemien har skapt en unntakssituasjon som rammer alle samfunnsinstitusjoner og endrer forutsetningene for sosialt liv og fellesskap. Ulike samfunnsinstitusjoner rammes på ulik måte og utvikler nye svar og motstrategier. Tros- og livssynssamfunnene er også sterkt påvirket av denne unntakstilstanden. Kirker og moskeer ble stengt og seremonier og ritualer må avlyses, utsettes eller drastisk endres. Hvor mye av endringene i det religiøse liv som er midlertidige og hvor mye som er varige, vet vi ennå ikke, men det er grunn til å tro at koronakrisen også vil sette varige spor.

For KIFO som skal forstå religionens plass i samfunnet, blir det viktig å dokumentere og analysere hva som skjer i denne unntakssituasjonen. Vi startet derfor allerede tidlig i april et forskningsprosjekt som skal se på hvordan tre lokale trossamfunn møter utfordringene gjennom ulike faser i koronaåret. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

KIFO arbeider med å supplere disse lokale studiene med nasjonale representative data. Vi vil også samarbeide med lignende prosjekter i de andre nordiske landene.

Resultater fra prosjektene vil bli publisert undervegs på KIFOs nettsider, ved mediaoppslag og fagartikler. Vi planlegger også en konferanse våren 2021 om trossamfunn under koronakrisen.

Kontaktpersoner for prosjektet: Ånund Brottveit og Olaf Aagedal

Ny KIFO-rapport: «Et demokrati i endring. En analyse av kirkevalget 2019»

Høsten 2019 gjennomførte Den norske kirke valg. Kirkevalget er det mest omfattende valget i Norge utenom de politiske valgene. 3 100 000 medlemmer av kirken har stemmerett, og det ble valgt inn over 8 000 kandidater til 1 200 menighetsråd. Dessuten ble det stemt inn 77 medlemmer til landets elleve bispedømmeråd og til Kirkemøtet som er kirkens øverste organ. Valget var preget av flere viktige endringer. For første gang ble det stilt mer enn én liste til bispedømmerådene og Kirkemøtet i alle bispedømmene. Dessuten var det første gang alle leke medlemmer til bispedømmerådene ble valgt direkte av kirkens medlemmer.

Denne rapporten dokumenterer og analyserer ulike aspekter ved valget, slik som valg- deltagelsen, hvem som ble valgt inn og hva som kjennetegner velgergruppene. Rapporten gir også en historisk oversikt over fremveksten av det kirkelige demokratiet og beskriver ulike sider ved kirkedemokratiet, inkludert ulike typer velgergrupper, velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse.

Rapporten er skrevet av Tore Witsø Rafoss, Olaf Aagedal, Edvard Nergård Larsen og Netta Marie Rønningen.

Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 150,- + porto.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Den norske kirke har skrevet om rapporten på kirken.no, med kommentarer fra lederen i Kirkerådet. Les innlegget her.

Boklansering: Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah (i regi av Minotenk)

Tid: 28. mai klokken 14:00
Sted: Streames på Minotenks facebooksider og i arrangementet

Hvorfor appellerer en puritansk vekkelsesbevegelse til unge, norske muslimer? Hva
er salafismens teologiske og historiske utspring? Og hvilke utfordringer fører
bevegelsen til globalt og lokalt?

I boken «Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah» gir
forfatterne svar på disse spørsmålene. De gir en innføring i salafismens historie,
ideologi og tiltrekningskraft, og viser forholdet mellom salafisme og salafi-jihadisme.

28. mai arrangeres en onlinelansering av boken, med et panel bestående av
forfatterne Marius Linge og Sindre Bangstad, og samtaleleder Amina Sijecic
Selimovic.

Om deltagerne:
Marius Linge er doktorgradsstipendiat på OsloMet – Storbyuniversitetet, Seksjon for
mangfoldsstudier ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Linge
forsker på religiøsitet blant muslimer med en gatekriminell fortid.

Sindre Bangstad er sosialantropolog og forsker I ved KIFO (Institutt for kirke,
religion- og livssynsforskning) i Oslo, og gjort feltarbeid blant muslimer i Cape Town i
Sør-Afrika, og i Oslo, Norge.

Amina Sijecic Selimovic er doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultetet,
Universitetet i Oslo.

Boken kan forhåndsbestilles her.

«Corona-17.mai» – annleis, men minneverdig

19.04.2020, Dagbladet

KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet om årets 17. mai-feiring i Dagbladet og om hvordan den kan bli minneverdig.

Les innlegget her.

Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer

Forsker ved KIFO, Sindre Bangstad, har skrevet om Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer for Salongen. Innlegget er basert på Bangstads kansellerte forelesning på Astrup Fearnley Museet i Oslo i forbindelse med utstillingen Alpha Crucis: Contemporary African Art 12. mars.

Les innlegget her.

A compass for our dark times

KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet om den britisk-tamilske sosiologen Sivamohan Valluvans (University of Warwick, Storbritannia) monografi ‘The Clamour of Nationalism: Race And Nation In Twenty-First Century Britain’ (Manchester University Press, 2019) i det ledende britiske tidsskriftet Ethnic And Racial Studies.

Bidraget kan leses her.

Utlysning av forskerstilling ved KIFO

KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning er en frittstående stiftelse. KIFO har som formål å drive forskning som bidrar til økt kunnskap om kirke, religion og livssyn i samfunnet. KIFO har fem forskerstillinger, forskningssjef og en administrativ stilling, i tillegg til deltidsansatte. Instituttet utvikler forskningsprosjekter i samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, og finansieres gjennom forskningsråd, oppdrag og grunnbevilgning. KIFO holder til i moderne og hensiktsmessige lokaler i Øvre Slottsgate 2B, Oslo sentrum.

KIFO søker

FORSKER

KIFO er et ambisiøst forskningsmiljø med bred faglig kompetanse. De siste årene har KIFO blant annet drevet forskning på temaene tro og livssyn i den norske befolkningen, religion og humor, tros- og livssynsdialog, barnenattverd, hatretorikk og arbeidsmiljø for LHBT-personer i Den norske kirke. KIFO er også et ledende forskningsmiljø når det gjelder forskning om religiøs og nasjonal identitet i Norge og har gjennomført flere store prosjekter om religionens rolle i offentlige feiringer og nasjonale kriser.

Instituttet gir forskerne gode muligheter for selvstendig arbeid, samtidig som det er utviklet en god tverrfaglig kultur internt. Vi har et utstrakt samarbeid med andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Våre forskere har et høyt publiseringsnivå og forskningsresultatene har ofte satt dagsorden i offentlige debatter.

Den som tilsettes må ha samfunnsvitenskapelig, humanistisk eller teologisk bakgrunn. Søkere bør beherske ulike forskningsmetoder, og det er særlig ønskelig med kompetanse innen kvantitative metoder. Doktorgrad kreves i utgangspunktet, men dette er avhengig søkergruppens match på andre kvalifikasjonskrav. Vi vil legge vekt på realkompetanse innenfor KIFOs forskningsfelt, oppdragsforskning generelt, samt erfaring med prosjektutvikling.

Den som ansettes kan arbeide med relevant egeninitiert forskning innenfor rammen av KIFOs virksomhetsområde i minst en tredel av arbeidstiden, noe som gir god anledning til faglig fordypning og meritterende publisering. KIFO har et eget forskningsbibliotek for sine spesialfelter og har i tillegg tilgang til bibliotektjenester fra VIDs bibliotek og læringssenter på Vinderen.

Arbeidsoppgavene består i forskning, utredning og formidling. Søkere bør ha erfaring med søknadsskriving og oppdragsforskning. Erfaring med tverrfaglig forskning tillegges vekt. Søkere må primært kunne bruke både norsk og engelsk som arbeidsspråk. Det kan i særlige tilfeller vurderes skandinaviske søkere som bruker svensk eller dansk.

Stillingen lønnes som forsker II/I (eventuelt forsker III) i Statens lønnsregulativ avhengig av kvalifikasjoner. Fra lønnen trekkes innskudd til Statens pensjonskasse. KIFO kan ellers tilby gode velferdsordninger og de ansatte har tilgang til treningsrom på arbeidsstedet.

Tiltredelse 1. september 2020, eller etter avtale.

Nærmere opplysninger fås av forskningssjef Ånund Brottveit, tlf. 23 33 47 25 anund.brottveit@kifo.no

Søknad med CV, kopi av vitnemål og attester, samt liste over vitenskapelig produksjon sendes elektronisk til kifo@kifo.no, eventuelt som brevpost i 4 kopier til KIFO, Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo, innen 17. april 2020. Inntil 3 vitenskapelige arbeider vedlegges/leveres elektronisk (pdf eller word-fil), eventuelt i form av 3 papirkopier for hver.