Ny bok: Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring
KIFO-forsker Olaf Aagedal har skrevet kapittelet «Kristen eller kristeleg? Fjordingar mellom kyrkje og bedehus» i boken Tru på Vestlandet. Tradisjonar i endring.
Ny KIFO-rapport: «Et demokrati i endring. En analyse av kirkevalget 2019»
Høsten 2019 gjennomførte Den norske kirke valg. Kirkevalget er det mest omfattende valget i Norge utenom de politiske valgene. 3 100 000 medlemmer av kirken har stemmerett, og det ble valgt inn over 8 000 kandidater til 1 200 menighetsråd. Dessuten ble det stemt inn 77 medlemmer til landets elleve bispedømmeråd og til Kirke
møtet som er kirkens øverste organ. Valget var preget av flere viktige endringer. For første gang ble det stilt mer enn én liste til bispedømmerådene og Kirkemøtet i alle bispedømmene. Dessuten var det første gang alle leke medlemmer til bispedømmerådene ble valgt direkte av kirkens medlemmer.
Denne rapporten dokumenterer og analyserer ulike aspekter ved valget, slik som valg- deltagelsen, hvem som ble valgt inn og hva som kjennetegner velgergruppene. Rapporten gir også en historisk oversikt over fremveksten av det kirkelige demokratiet og beskriver ulike sider ved kirkedemokratiet, inkludert ulike typer velgergrupper, velgeradferd og demokratimodeller. Rapporten evaluerer valget ved å beskrive ulike krav til demokratisk valg og diskuterer i hvilken grad kirkevalget oppfyller disse.
Rapporten er skrevet av Tore Witsø Rafoss, Olaf Aagedal, Edvard Nergård Larsen og Netta Marie Rønningen.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 150,- + porto.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Den norske kirke har skrevet om rapporten på kirken.no, med kommentarer fra lederen i Kirkerådet. Les innlegget her.
Boklansering: Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah (i regi av Minotenk)
Tid: 28. mai klokken 14:00
Sted: Streames på Minotenks facebooksider og i arrangementet
Hvorfor appellerer en puritansk vekkelsesbevegelse til unge, norske muslimer? Hva
er salafismens teologiske og historiske utspring? Og hvilke utfordringer fører
bevegelsen til globalt og lokalt?
I boken «Salafisme i Norge – Historien om Islam Net og Profetens Ummah» gir
forfatterne svar på disse spørsmålene. De gir en innføring i salafismens historie,
ideologi og tiltrekningskraft, og viser forholdet mellom salafisme og salafi-jihadisme.
28. mai arrangeres en onlinelansering av boken, med et panel bestående av
forfatterne Marius Linge og Sindre Bangstad, og samtaleleder Amina Sijecic
Selimovic.
Om deltagerne:
Marius Linge er doktorgradsstipendiat på OsloMet – Storbyuniversitetet, Seksjon for
mangfoldsstudier ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Linge
forsker på religiøsitet blant muslimer med en gatekriminell fortid.
Sindre Bangstad er sosialantropolog og forsker I ved KIFO (Institutt for kirke,
religion- og livssynsforskning) i Oslo, og gjort feltarbeid blant muslimer i Cape Town i
Sør-Afrika, og i Oslo, Norge.
Amina Sijecic Selimovic er doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultetet,
Universitetet i Oslo.
Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer
Forsker ved KIFO, Sindre Bangstad, har skrevet om Achille Mbembe og avkoloniseringens dilemmaer for Salongen. Innlegget er basert på Bangstads kansellerte forelesning på Astrup Fearnley Museet i Oslo i forbindelse med utstillingen Alpha Crucis: Contemporary African Art 12. mars.
A compass for our dark times
KIFO-forsker Sindre Bangstad har skrevet om den britisk-tamilske sosiologen Sivamohan Valluvans (University of Warwick, Storbritannia) monografi ‘The Clamour of Nationalism: Race And Nation In Twenty-First Century Britain’ (Manchester University Press, 2019) i det ledende britiske tidsskriftet Ethnic And Racial Studies.
Maskespillet i Kongo
KIFO-forsker Sindre Bangstad har sammen med sin antropologikollega Bjørn Enge Bertelsen et invitert bidrag i en antologi om den såkalte Moland/French-saken med tittelen ‘Maskespillet i Kongo: Hvordan løslatelse av to leiesoldater ble et nasjonalt anliggende’, redigert av Marta Tveit, og publisert på Forlaget Frekk. Bangstad og Bertelsens bidrag i boken bærer tittelen ‘Mørkets hjerte skapt igjen og igjen’, og tar for seg norske mediers og norske forfatteres fremstillinger av Moland/French-saken, hvor to norske leiesoldater og eventyrere ble pågrepet og dømt for drapet på en kongolesisk sjåfør og seksbarnsfar i Kisangani i det østlige Kongo i 2009. Bangstad og Bertelsen argumenterer for at norske fremstillinger av saken bar preg av en resirkulering av klassiske og stereotypiske fremstillinger av Afrika og afrikanere.
‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’
17.02.2020 utkommer den første boken av Stuart Hall (1932-2014) som noensinne er blitt utgitt i norsk oversettelse. Det er snakk om ‘Rase, etnisitet, nasjon. Et ulykksalig triangel’, som er basert på Halls WEB Du Bois-forelesninger ved Harvard University i USA i 1994. Disse utkom første gang på Harvard University Press i 2017. Den norske oversettelsen er ved Inger Sverreson Holmes, og forordet til boken er skrevet av KIFO-forsker Sindre Bangstad. Boken utkommer i Cappelen Damms prestisjetunge serie Cappelens Upopulære Skrifter. Stuart Hall, som var født i Kingston, Jamaica, var en av grunnleggerne av fagdisiplinen ‘cultural studies’ i Storbritannia på 1960-tallet, professor ved Birmingham University og Open University og formann i den britiske sosiologiforeningen. Hans tenkning er av sentral betydning for enhver som er opptatt av spørsmål knyttet til rase og rasisme, etnisitet og nasjonalisme i vår tid.
Ny KIFO-rapport: «Bidrar trosmangfoldet til ‘parallellsamfunn’? En undersøkelse av tros- og livssynssamfunnene i Oslo»
Rapporten presenterer resultater fra en ny undersøkelse om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo. Vi har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre. Undersøkelsen har vært et samarbeidsprosjekt mellom KIFO og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og mottatt økonomisk tilskudd fra Oslo kommune.
Svargiverne er religiøse ledere eller oppnevnte talspersoner for organisasjonene på menighets-/lokallagsnivå. Det er første gang noen har foretatt en kvantitativ undersøkelse av det lokale organisasjonsleddet til samtlige tros- og livssynssamfunn. Minoritetstros- og livssynssamfunnene er like godt representert som Den norske kirkes menigheter i denne studien. Den inkluderer også mange såkalte migrantmenigheter, trossamfunn med mer enn 50 prosent utenlandsfødte.
Tros- og livssynssamfunnene i utvalget har, med få unntak, utadrettet kontakt til kommunen, skoler, offentlige institusjoner eller frivillige organisasjoner. De ikke-kristne tros- og livssynssamfunnene har oftest slike kontakter. Kontakt med andre tros- og livssynssamfunn tilhørende en annen religion eller livssyn, er noe mindre utbredt. Likevel viser studien at 71 prosent av de muslimske trossamfunnene og 85 prosent av de andre tros- og livssynssamfunnene har interreligiøse kontakter. Migrantmenighetene har også oftere interreligiøs kontakt, enn gjennomsnittet i hele utvalget.
Rapporten er skrevet av Ånund Brottveit, forskningssjef ved KIFO .
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Ny KIFO-rapport: «‘Det er bare at jeg er mer interessert i noe annet.’ En studie av unges vurderinger av å velge kirkelig utdanning og profesjonsstillinger i Den norske kirke»
Rapporten undersøker hva unge med bakgrunn fra kristne miljøer tenker om det å jobbe i Den norske kirke. Studien er basert på en kvantitativ undersøkelse blant 106 bibel- og folkehøgskoleelever og intervjuer med ti unge personer med tilknytning til Den norske kirke. Rapporten belyser hva som motiverer og særlig hva som hindrer motivasjon til å ta utdanninger som kvalifiserer til de vigslede stillingene diakon, kateket, kantor og prest. Den beskriver hva som kjennetegner de som har vurdert Den norske kirke som arbeidsplass og også hva som kjennetegner de som ikke har vurdert eller ikke ønsker å jobbe i kirken. Rapporten ser på betydningen av religion, tro og kirken i oppveksten og hvordan de unge i utvalget forholder seg til det å være kristen og til kirken i dag. Den belyser også de unges holdninger til Den norske kirke og syn på kirken som arbeidsplass. Videre gir rapporten svar på hva unge med kirkelig erfaring mener kan gjøre at flere ønsker en kirkelig profesjonsutdanning og stilling i Den norske kirke, og hva som svekker motivasjonen til et slikt valg. Samlet gir rapporten en god forståelse av hvordan unge tenker rundt det å arbeide i Den norske kirke, og den danner et kunnskapsgrunnlag for videre forskning og tiltak knyttet til denne tematikken.
Rapporten er skrevet av KIFO-forskerne Ann Kristin Gresaker, Tore Witsø Rafoss og Netta Marie Rønningen, og er utført for Kirkerådet.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Ny KIFO-rapport: «Dnk-menigheters møte med kristne migranter»
Denne KIFO-rapporten uført for Kirkerådet tar for seg Dnk-menigheters møte med kristne migranter. Den er basert på kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner, vanlige kirkegjengere og kristne migranter i en urban storbymenighet og en landsbygdmenighet. Rapporten fokuserer særlig på spørsmål knyttet til hvilken liturgisk og teologisk betydning nærværet av kristne med migrantbakgrunn har i de to menighetene, og i hvilken grad menighetene anvender seg av tros- og dåpsopplæringsopplegg i arbeidet med kristne migranter.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Høyreekstremistisk og populistisk bruk av kristendom
Sindre Bangstad, forsker ved KIFO, har blitt intervjuet av Nytt norsk kirkeblad i forbindelse med deres nye nummer Høyreekstremisme og kristendom. I den sammenheng snakker Bangstad om høyreekstremistisk og populistisk bruk av kristendom.
Annual Review of Anthropology
KIFO-forsker Sindre Bangstad er sitert i to oversiktsartikler i Annual Review of Anthropology, som siden 1972 har publisert oversiktsartikler forfattet av ledende antropologer internasjonalt som gir en oversikt over viktig og relevant antropologisk faglitteratur på ulike felt.
Boklansering: Ingen spøk. En studie av religion og humor
Hva mener nordmenn om religionshumor? Og hvilke vurderinger gjør komikere i forbindelse med humor om religion? Ingen spøk tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger. Tirsdag 17. september kl. 18 på Litteraturhuset (i salen Kverneland) lanseres boka Ingen spøk: En studie av religion og humor redigert av Pål Ketil Botvar, professor ved Universitetet i Agder, Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO og Olav Hovdelien, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet utgitt på Cappelen Damm.
Program:
Velkommen, v/forlaget Cappelen Damm NOASP
Hvorfor trenger vi en slik bok nå?, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning
Jødiske vitser og vitser om jøder, v/ Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Oslomet – storbyuniversitetet
Ateist-humor – finnes den? v/ Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund
Så var det mulig, likevel: Muslimsk humor, v/ Shoaib Sultan, rådgiver hos Antirasistisk Senter
Hva er det tabu å spøke med i norsk offentlighet? Rapport fra en befolkningsundersøkelse v/ Pål Ketil Botvar, UiA
Komikeres tanker om og erfaringer med religionshumor, v/ Ann Kristin Gresaker, forsker ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning
Utenfrablikk på boka v/politisk rådgiver i Minotenk, Daniel Abimael Skjerve Wensell
Avslutning
Boka kan lastes ned her.
Informasjon om arrangementet her.
Arrangementet på Facebook her.
Kritisk teori fra sør
KIFO-forsker Sindre Bangstad har publisert to artikler i siste utgave av tidsskriftet Agora-Journal For Metafysisk Spekulasjon 37 (3-4) 2019. Den første artikkelen har navnet Stuart Hall som kritisk teoretiker. Den andre artikkelen har Bangstad skrevet sammen med Tony Sandset og har tittelen Avkolonisering – en begrepskritisk gjennomgang. Dette spesialnummeret av Agora, som utgis av Aschehoug, er redigert av Stein Sundstøl Eriksen, og har ‘Kritisk Teori Fra Sør’ som hovedtema.
Lenke til artikkelen om Stuart Hall finner du under denne artikkelen.
Ny KIFO-rapport: «Då barna opna nattverden». Ein studie av barnenattverd i Den norske kyrkja
I 1993 vart aldersgrensa for nattverdgang fjerna og barn fekk tilgang til nattverd. I KIFO-rapporten Då barna opna nattverden ser vi nærare på kva dette førte til. Kor vanleg er det blitt at barn deltek i nattverd? Korleis reagerer barn på å delta? Har barn si deltaking påverka forma på nattverdsfeiringa og dei vaksne sin bruk og oppleving av nattverden? Rapporten ser særleg på korleis trusopplæringsarbeidet i Den norske kyrkja har teke i bruk barnenattverd. Resultata bygger på feltarbeid i to eksempelkyrkjelydar og eit spørjeskjema sendt til trusopplæringstilsette. Innføringa av barnenattverd blir også sett inn i ein vidare historisk og kulturell samanheng ved å sjå på endringane i norsk nattverdstradisjon fram mot barnenattverd. Rapporten si hovudtese er at opninga av nattverden for barn, har vore med og opna den norske nattverdspraksisen. Prosjektet er gjennomført av KIFO-forskarane Olaf Aagedal, Ånund Brottveit og Tore W. Rafoss, og finansiert gjennom utviklingsmidlar frå Trusopplæringsreformen.
Trykt versjon kan bestilles på kifo@kifo.no for 100,- + porto.
Hele rapporten kan lastes ned her.
Ny bok – Samarbeid om selvhjelp
KIFOs forskningssjef Ånund Brottveit er medredaktør for en bok om fenomenet selvhjelpsgrupper. Boken Samarbeid om selvhjelp, som er nedlastbar fra Cappelen Damm Akademisk, er resultat av et forskningssamarbeid med Marte Feiring, Nora Gotaas og Hilde Hatleskog Zeiner, alle ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge skiller seg fra andre vestlige land. Myndighetene og frivillige krefter i sivilsamfunnet har dannet en hybrid organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». En annen ting som er spesielt for den norske modellen, er at man har introdusert sammensatte grupper for deltakere med ulike problemtyper og diagnoser.
Boken ser nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser, organisasjonssosiologi og velferdsstatsutvikling. De ulike kapitlene er basert på forfatternes egen forskning på erfaringer med selvhjelpsgrupper og måten de er organisert på og relatert til det offentlige velferdstilbudet. Det empiriske grunnlaget er et nødvendig utgangspunkt for å forstå selvhjelpsgrupper som individuell erfaring og som samfunnsfenomen. Selv om boken har en problematiserende tilnærming, er forfatterne samtidig kritiske til forenklede fremstillinger av «selvhjelp» i offentlig debatt, som en selvopptatt og «narsissistisk» aktivitet på bekostning av fellesskapet.
Selvhjelpsgruppene har riktignok et fokus på individuell endring og har i den senere tid fått en sterkere psykologisk orientering. På den annen side kjennetegnes selvhjelpgruppen av en gjensidig forpliktende kollektiv dimensjon. Boken analyserer også fremveksten av det forfatterne har kalt «den nye selvhjelpsbevegelsen», i et grenseland mellom stat og sivilsamfunn. Bevegelsens gjennomslag hos staten er internasjonalt unikt, men den statlige tilknytningen kan også ha hatt en kostnadsside i form av mindre legitimitet og relevans hos andre brukerorganisasjoner.
Boken finner du her.
Ny bok om religion og humor
KIFO-forsker Ann Kristin Gresaker har sammen med Pål Ketil Botvar (Universitetet i Agder) og Olav Hovdelien (OsloMet – storbyuniversitetet) kommet med antologien Ingen spøk: En studie av religion og humor på Cappelen Damm Akademisk.
Det er liten tvil om at koblingen mellom religion og humor noen ganger kan være betent. Religion er ikke alltid til å spøke med. Samtidig finnes det mange eksempler på at religion og humor ikke trenger å stå i et motsetningsforhold, men at det foregår forhandlinger om hvordan humor og religion kan tilpasse seg til hverandre. Det er også mye humor i religiøse miljøer. Boka tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger, fortrinnsvis i den norske konteksten.
Antologien består av 14 kapitler skrevet av personer fra ulike fagfelt med kompetanse på religion, medier og humor, og er delt inn i to deler: Religion i humoren og humoren om religionen.
Som innledning til bokas første del om religion i humoren ser Pål Ketil Botvar nærmere på nordmenns holdninger til religionshumor i ulike humorbaserte sjangre basert på en landsomfattende spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2017. Ellers gir boka innblikk i hvordan religionshumor produseres og formidles i ulike medier, som situasjonskomedier, filmkomedier og manneblad, hvordan komikere håndterer religion som tema, og hvordan religiøse og ikke-religiøse miljøer forholder seg til religionshumor.
Boka kan lastes ned gratis her.
Nytt nummer av Nordic Journal of Religion and Society ute nå
I nummeret kan du lese følgende artikler:
• Line Nyhagen: Contestations of Feminism, Secularism and Religion in the West: The Discursive Othering of Religious and Secular Women
• Gry Espedal: Wide Awake Housekeepers on Duty: The Institutional Logic of Compassion in a Faith-based Organization
• Lise Eriksson: Intersections between Biopolitics and Religion: Cases of Politicisation of Religion in Finland and Norway
• Rolf Lyneborg Lund, Anja Jørgensen og Ole Preben Riis: Social Geographical Patterns in Membership of the Established Church in Denmark
• Inger Furseth, Lene Kühle, Knut Lundby and Mia Lövheim: Religious Complexity in Nordic Public Spheres
Nummeret inneholder også anmeldelser av aktuelle bøker på religions- og samfunnsfeltet.
Les tidsskriftet på Idunn.