FORSKER PÅ JUBILEUMSFEIRINGEN:
Hva gjør vi når vi jubilerer; og hva gjør det med oss?
En forskergruppe er i gang med å dokumentere og analysere feiringen av Grunnlovsjubileet 2014. I tillegg til de ca. 3000 årlige grunnlovsfeiringene på 17.mai blir det i løpet av året gjennomført flere hundre lokale, regionale og nasjonale jubileumsarrangementer. Forskerne vil undersøke hva vi gjør i dette jubileet. Dette er interessant ut fra flere synsvinkler, sier leder for prosjektet sosiolog Olaf Aagedal. Vi kan betrakte et nasjonalt jubileum som et speil på samfunnet fordi det er en anledning da vi stopper opp og spørre hva det var som skjedde i det året som vi minnes og hva denne hendelsen betyr i dag? Hva vi løfter frem fra fortiden sier noe om nåtiden og hva vi oppfatter som viktig i dag. Men å tolke fortiden er også en måte å påvirke samtiden og oppfatningen av hvem vi er. Derfor kan jubilering kalles minnepolitikk og vi kan spørre om hva det vi gjør i jubileumsåret gjør med oss. Blir vi mer kunnskapsrike, samfunnsengasjerte, selvgode eller selvkritiske?
Dette er spørsmål som skal undersøkes av en tverrfaglig forskergruppe med sosiologer (Elgenius, Aagedal), historikere (Angell, Hovland), statsvitere (Botvar, Holberg) og antropolog (Brottveit). Forskerne vil undersøke hva som arrangeres (folkefester, utstillinger, seminarer og debatter, gudstjenester, konserter osv) hvor mange og hvem som deltar og hvordan de opplever det de er med på. Profilen på Grunnlovsjubileet 2014 vil bli sammenlignet med tidligere nasjonale jubileer i Norge og med lignende jubileer i andre land. Forskerne vil gjøre dette ved å delta på arrangementer, intervjue arrangører og publikum, analysere innhold i taler og mediaoppslag og samle inn spørreskjema-data fra hele befolkningen om deltagelse i og opplevelse av jubileet.
Prosjektet blir gjennomført med økonomisk støtte fra Stortinget og Norges Forskningsråd. Forskningsstiftelsen KIFO står faglig ansvarlig for gjennomføring av prosjektet.
Resultatene vil både bli formidlet underveis og i en samlet sluttrapport og konferanse våren 2015.
Mer om forskerne og deres bakgrunn:
–Svein Ivar Angel: historiker. Forsker/professor ved Rokkansenteret/UIB. Har blant annet analysert ulike historiske forutsetninger for bruk av nasjonale symboler i Skandinavia og arbeider nå med et prosjekt om «nasjons-branding».
–Pål Ketil Botvar: statsviter. Forsker ved KIFO. Har ledet flere surveyundersøkelser om nasjonal identitet.
–Ånund Brottveit: antropolog. Forskningssjef ved KIFO. Har særlig forsket på etniske minoriteter sitt forhold til nasjonale symboler og ritualer.
-Gabriella Elgenius: sosiolog. Forsker ved University of Oxford/University of London. Har gjennomført en internasjonal komparativ studie av nasjonaldagsfeiring.
-Brit Marie Hovland: historiker. Stipendiat ved Pedagogisk Institutt UIO. Har blant annet skrevet om 17.mai-feringens historie og arbeider nå med et doktorgradsprosjekt om fremstilling av nasjonen i skolens lærebøker.
–Sunniva E. Holberg: statsviter. Har tidligere jobbet med survey-undersøkelser om nasjonale symboler og nasjonal identitet.
–Olaf Aagedal: sosiolog/prosjektleder. Forsker/professor ved KIFO. Har tidligere ledet flere større prosjekter om nasjonale symboler, ritualer og jubileer.
Flere av deltagerne i prosjektgruppa har tidligere samarbeidet om store sammenlignende prosjekter om nasjonal identitet og bruk av nasjonale symboler; som «Nasjonale symboler i Norden» (1998) finansiert av Nordisk Ministerråd og «Grunnlova som symbol» var er en del av Norges Forskningsråd sitt Grunnlovsforskningsprogram for grunnlovsjubileet 2014 (sewww.grunnlovssymbol.no.
Bilde i artikkel::
«Broderkjede» under avslutningen av jubileumsarrangementet «1814-døgnet» på Eidsvoll 9.-10.mai. Foto: Olaf Aagedal
Omtale i media:
Vårt Land 22.09.2014
Danmark er annerledeslandet
Kronikk av Pål Ketil Botvar
forskning.no 28.05.2014
Forskere studerer oss når vi feirer
Intervju med Olaf Aagedal om forskning på Grunnlovsjubileet 2014
nrk.no 16.05.2014
Derfor omfavner innvandrere 17. mai
Kronikk av Olaf Aagedal og Pål Ketil Botvar
