Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 1997. Perspektiver på statistikk og kirke

1997-utgaven av Tallenes tale henter stort ett sitt tallmateriale fra den kirkedatabasen som er utviklet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i samarbeid med KIFO. Grunnlaget er opplysningene i Menighetens årsstatistikk for 1996. Disse er tilrettelagt slik at de inngår i NSDs Kommunedatabase. Dermed kan data om Den norske kirkes virksomhet lokalt sammenholdes med ulike befolkningsdata.

Rapporten gjør et sveip over Den norske kirkes virksomhet, sett i stort. Et særskilt søkelys rettes mot Stavanger og Nidaros bispedømmer, og mot ett prosti i hvert av disse: Jæren og Nord-Innherrad prostier. Til sammenlikning trekker man inn Follo prosti i Borg.

I en artikkel om lokale miljø-faktorers betydning for kirkelig oppslutning i Oslo, og i en annen om forholdet mellom religion, moral og kriminalitet, sammenstilles ulike kirkedata med informasjon som hentes ut fra andre databaser.

I rapporten inngår et bidrag som tar utgangspunkt i de statistiske opplysningene som biskopene innberettet for 75 år siden. Et annet bidrag viser hvordan man i Trondheim har skapt en egen databank som inneholder omfattende registreringer av det man kan finne av religiøst liv lokalt. Som vedlegg presenteres et utvalg kirkestatistiske data fra 1996, på kommunenivå.

Bidragsytere

Pål Ketil Botvar
er cand.polit. og førsteamanuensis ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Han er tilknyttet KIFO gjennom samarbeidsavtalen mellom KIFO og DHS.

Harald Hegstad
er dr.theol. Han er forsker ved KIFO og professor II ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Leif Johnny Johannessen
er cand.philol. Han har vært engasjert som vit. ass. på prosjektet Religionsvitenskapelig databank ved Religionsvitenskapelig institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sverre Stai
er cand.philol. og cand.theol. Han er major i Feltprestkorpset.

Per Tanggaard
er cand.sociol. og førstekonsulent i Kirkerådet. Han er tilknyttet KIFO gjennom samarbeidsavtalen mellom KIFO og KR.

Hanne Marit Teigum
er cand.polit. og førstekonsulent ved Statistisk Sentralbyrå.

ISBN 82-519-1295-4. 146 sider. Kr. 160,–. Utgitt desember 1997. Tapir Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no.

Forord

Tallenes tale 1997. Perspektiver på statistikk og kirke er oppfølgeren av fjorårets KIFO Rapport nr. 3. I slik sammenheng vil en alltid ligge ett år på etterskudd mht. hvilket tallmateriale og hvilke data som presenteres. Tallene i denne utgaven er således hentet fra den kirkedatabasen som baserer seg på opplysningene i Menighetens årsstatistikk i 1996. Disse er tilrettelagt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen.

Uten NSDs innsats, og uten økonomiske støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og fra Kirkerådet, ville det ikke vært mulig å skape en egen kirkedatabase. Samarbeidet mellom KIFO og NSD fortsetter. Gevinsten er ikke bare etableringen av kirkedatabasen isolert sett, men også at denne inngår som del av NSDs Kommunedatabase. Dette betyr at ulike data om Den norske kirkes virksomhet på lokalplanet eller i menighetene kan sammenholdes med aktuelle befolkningsdata på kommunenivå. I kirkedatabasen er det lagt inn muligheter til å koble sammen kirkedata med mangfoldige tusen opplysninger om hver enkelt av landets kommuner.

Årets utgave av Tallenes tale inneholder et sveip over Den norske kirkes virksomhet sett i stort. Samtidig rettes søkelyset mot to av landets bispedømmer, Stavanger og Nidaros (artikkelen avHanne Marit Teigum og Pål Ketil Botvar). Videre anvendes den viten som ligger inne i kirkedatabasen, helt ned på lokalnivå, konkret på ett prosti i hvert av bispedømmene (Jæren prosti i Stavanger og Nord-Innherad prosti i Nidaros, samt for sammenlikningens skyld: Follo prosti i Borg; se artikkelen av Harald Hegstad). Begrunnelsen for dette ligger i Hegstads analyser i Folkekirke og trosfellesskap, KIFO Perspektiv nr 1.

Kirkedatabasen har enda ikke har fått sin endelige form. Det er ikke bare spørsmål om å hente inn og tilrettelegge mest mulig pålitelige tall fra Menighetens årsstatistikk. Det hefter stadig svakheter ved en del av de data som registreres. Svakhetene henger sammen med en rekke forhold, ikke minst med ulike og dels sviktende rutiner når det gjelder innsamling av de data en sender inn. For mange av talloppgavene over kirkens virksomhet lokalt er det store variasjoner mht. nøyaktigheten i rapporteringen. Dette gjør det berettiget å spørre om hvor gode de ulike kirkedata er som data betraktet.

Det er å håpe at kirkestatistikken framover vil få et sikrere fundament. Fra 1.1.1998 av vil man ta i bruk et nytt skjema for rapporteringen av Menighetens årsstatistikk (fra året 1997). Samtidig vil det være av stor betydning at man nå har etablert et kirkelig medlemsregister, som etterhvert vil danne grunnlag for statistikk. Samlet betyr dette at vi i framtiden vil kunne foreta en rekke analyser som i dag ligger utenfor statistikerens muligheter. Med et pålitelig medlemsregister vil en f.eks. kunne regne antall døpte av de fødte som har foreldre som er kirkemedlemmer. Tilsvarende vil en kunne få sikre bilder av hvor mange av kirkens medlemmer som faktisk konfirmeres, osv. Videre vil en med utgangspunkt i alderssammensetningen blant kirkemedlemmene kunne analysere ulike utviklingstrekk som baserer seg på analyser av bevegelser innenfor kirkens medlemsmasse, og ikke bare være henvist til hele befolkningen som sammenlikningsgrunnlag.

Slike muligheter ligger ikke inne i kirkedatabasen slik den nå ser ut. Derfor holder en seg i presentasjonen av kirkedata på kommunenivå til slike tall som er rimelig sikre. Det dreier seg om å si noe om andel døpte bosatt i menigheten, i prosent av antall fødte; andel unge som har deltatt i konfirmasjonsgudstjenesten, i prosent av antall 14-åringer pr 1.1.1996; antall deltakere ved søn- og helligdagsgudstjenester pr uke, i prosent av folketallet; gjennomsnittlig antall deltakere ved ordinære søn- og helligdagsgudstjenester; og gjennomsnittlig antall nattverddeltakere ved ordinære søn- og helligdagsgudstjenester.

Det kan synes som om gudstjenestedeltakelse er tillagt uforholdsmessig stor vekt. Men grunnen til at det opereres med to mål er simpelthen denne: Dersom vi ser på det gjennomsnittlige antallet gudstjenestedeltakere pr uke og regner dette i prosent av folketallet, får vi den feilkilden at de stedene der det sjelden holdes gudstjeneste får relativt lave prosenttall selv om en stor del av befolkningen deltar i de gudstjenestene som holdes. Derfor har vi forsøkt å korrigere inntrykket ved å trekke inn gjennomsnittstall for antall deltakere ved de gudstjenester som holdes. Da vil man over tid kunne se utviklingstendenser – også lokalt. Det kan altså være klokt, dersom man tar for seg kommunenivået, å sammenholde oppsettet basert på 1996-tallene med oppsettet fra i fjor.

Målet med rapporten er å presentere noen av de data som er hentet inn, bearbeidet og tilrettelagt i kirkedatabasen. Men problemet er ikke – ikke engang i første rekke – å få orden på Menighetens årsstatistikk ned på kommunenivå. Det større problemet er knyttet til dette å sammenstille relevante talloppgaver og data, og å gi disse en samsvarende tolkning som gir et mest mulig sant bilde av dagens norske kirkevirkelighet.

NSD har altså tilrettelagt 1996-tallene fra menighetene. Sammenkoplingen med Kommunedatabasen betyr at ulike data fra lokalmenighetene på lokalplanet kan sammenholdes med andre befolkningsdata. Dette er selvsagt av betydning for forskningen, men ikke av mindre betydning for de enkelte menighetene som nå gis muligheter til å sette sin virksomhet opp i forhold til den sosiale konteksten menigheten utfolder sin virksomhet i. Lettest er dette selvsagt for de menighetene der menighetsgrense og kommunegrense sammenfaller. Men også der hvor dette ikke er tilfellet, vil en ved sammenkoblingen av kirkedata og kommunedata få et viktig redskap til å analysere, forstå og planlegge i forhold til det lokale.

Kirkedatabasen er imidlertid langt fra det eneste grunnlaget vi har for å tegne samsvarende bilder av norsk kirkevirkelighet. Det finnes en masse annen informasjon både om religion og religiøst liv og om annet sosialt liv og andre forhold som det er verdt å ta i betraktning. Dette demonstreres i de to bidragene som er forfattet av Pål Ketil Botvar. I artikkelen Lokale miljøfaktorers betydning for kirkelig oppslutning i storbyen tar han utgangspunkt i tall, hentet fra kirkelig statistikk, som sier noe om oppslutning om gudstjenesteliv og kirkelige handlinger i noen utvalgte Oslo-menigheter i perioden 1987–94. Disse tallene sammenholdes med enkelte sosio-demografiske data hentet fra den kommunale statistikk og fra andre kilder. Kombinasjonen av data fra ulike kilder ligger også til grunn for artikkelen Religion, moral og kriminalitet. Her anvender Botvar på den ene siden kirkelige data og andre data om folks syn på religiøse og moralske spørsmål rundt 1990, og på den andre siden data som sier noe om antall og typer av lovbrudd som ble etterforsket av politiet 1988–92. På dette empirigrunnlaget drøfter han spørsmålet om det er holdbart å hevde at religionen fungerer som en slags buffer mot kriminalitet.

Rapporten inneholder også en artikkel som retter søkelyset mot den nære fortid. Per Tanggaardhar tatt fatt på de statistiske opplysningene som Den norske kirkes biskoper innberettet til departementet i 1921. Slik bidrar han til å nyansere de bildene vi har om situasjonen i Den norske kirke for 75 år siden.

Til slutt presenterer Sverre Stai og Leif Johnny Johannessen den tenkningen som ligger til grunn for etableringen av Religionsvitenskapelig databank ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Databanken er basert på omfattende registreringer av det man finner av institusjonalisert religiøst og sosialt liv i det mangfoldet av trossamfunn som befinner seg i trønderhovedstaden. Hensikten med artikkelen er å inspirere til utvikling av andre databanker som kaster lys over det religiøse livet i sin bredde i ulike lokalsamfunn.

Ole Gunnar Winsnes (red.)
forskningsleder KIFO