Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 2004. Perspektiver på statistikk og kirke

Artiklene i denne publikasjonen tar utgangspunkt i survey- og intervjuundersøkelser som på hver sine måter bidrar til å kaste lys over feltet religion og kirkevirkelighet i Norge.

Spørsmål som tas opp, er bl.a.:

– Er det noen sammenheng mellom religiøst og politisk engasjement? Bidrar religiøst engasjement til dannelsen av sosial kapital i samfunnet?
– Hva er den politiske bakgrunnen for likestillingslovens unntaksbestemmelser for trossamfunn? Hvilke holdninger verserer til spørsmålet om lovbestemt likestilling skal gjøres gjeldende også i trossamfunn?
– Hvor spesielle er sørlendingene egentlig når det blir spørsmål om religiøsitet? Hva består dette spesielle eventuelt i?
– Forholder det stadig slik at kvinner er mer religiøse enn menn? Eller er det i ferd med å bli slik at kvinner i sin religiøsitet og med sine religiøse uttrykk først og fremst er annerledes og mer nyanserte enn menn?
– Hvilke metodiske problemer står en overfor når en vil måle religiøsitet ved hjelp av surveyundersøkelser? Hvordan innvirker datainnsamlingsmetoden og begrepsbruken på forskningsresultatene når temaet er religion?
– Har KIFOs presteforskningsprogram bidratt til å utvikle det fagfeltet som tar for seg temaet organisasjon og ledelse i kirkelig sammenheng – og på hvilke måter?

Som vedlegg presenteres tall fra NSDs kirkedatabase – på kommunenivå.

Bidragsyterne

Harald Askeland
er dr. philos. Han er professor ved Diakonhjemmet Høgskole, Oslo.

Pål Ketil Botvar
er cand.polit. Han er forsker II ved KIFO.

Inger Furseth
er dr. polit. Hun er forsker ved KIFO og professor II ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Anne Halvorsen
er cand. polit. Hun er høgskolelektor ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag, Høgskolen i Agder.

Hege Skjeie
er dr. polit. Hun er professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Kristin Strømsnes
er dr. polit. Hun er forsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen.

ISBN 82-519-2010-8. 159 sider. Desember 2004. Kr. 190,–. Tapir Akademisk Forlag.
Bestilling kan skje gjennom bokhandler, eller direkte fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no

Forord

Som tidligere inneholder også denne årgangen av Tallenes tale artikler som har sitt utspring i empirisk forskning. Alle artiklene intenderer – som betegnelsen «empirisk» sier – å bidra til at det kastes lys over den virkeligheten som religion på norsk utfolder seg innenfor, og som er kirkens kontekst. Storparten av det materialet som trekkes fram, er hentet fra survey- og intervjuundersøkelser der målet egentlig ikke har vært å studere Den norske kirke. Men analysene viser at slike undersøkelser likevel kaster av seg data som har relevans for den som vil forstå kirken. Denne observasjonen bør kunne bidra til å gjøre Den norske kirke – i likhet med andre kirke- og religionssamfunn – interessert i statistikk og i samfunnsvitenskapene, og dessuten gjøre samfunnsvitenskapene åpne for å trekke religion inn i forskningsperspektivet i større grad enn det de nå gjør. Alle forfatterne er samfunnsvitere, statsvitere eller sosiologer. Et par–tre av dem holder til daglig på med kirkeforskning; andre har latt seg utfordre til å gå noen skritt bort fra sine spesifikke interesseområder og inn mot kirkevirkeligheten.

Kristin Strømsnes undersøker sammenhengen mellom religiøsitet på den ene siden og det hun kaller dannelsen av sosial kapital i samfunnet på den andre. Sosial kapital handler om den tilliten til andre og det politiske engasjementet som skapes gjennom sosiale nettverk og frivillige sammenslutninger. Sett på denne bakgrunnen spør Strømsnes: Finnes det en sammenheng mellom religiøst og politisk engasjement? Har kirkegang og dette å være engasjert i religiøse organisasjoner noen betydning for politisk deltakelse og engasjement? Har den religiøst engasjerte tro på egne evner til å virke og handle politisk? Utgangspunkt for analysene tar hun i data fra valgundersøkelsene og fra Medborgerundersøkelsen. De svarene som gis, tyder på at religiøst engasjement positivt går sammen med politisk engasjement og dessuten bidrar til dannelse av sosial kapital. Men ytterligere analyser viser at sammenhengene både er sammensatte og høyst mangetydige.

Hege Skjeie tar fatt i spørsmålet om likestilling i kirken. Hennes utgangspunkt er likestillingslovens unntaksbestemmelser for trossamfunn. Skjeie redegjør for den politiske bakgrunnen for disse unntakene. Dessuten problematiserer hun spørsmålet om disse unntakene i loven kan gjøres gjeldende i Den norske kirke som statskirke. På den ene siden trekker hun veksler på nyere juridiske vurderinger av unntaksbestemmelsene. På den andre siden henter hun inn materiale fra to surveyundersøkelser som ble gjennomført innenfor Makt- og demokratiutredningen. På dette grunnlaget drøfter hun ulike holdninger til spørsmålet om likestilling i trossamfunn. Skjeie «spår» at de aktuelle unntaksbestemmelsene i likestillingsloven står for fall, i hvert fall gjelder dette for Den norske kirke som statskirke.

Anne Halvorsen er tilknyttet prosjektet «Gud på Sørlandet». Artikkelen er en analyse av empiri om tro og religiøs aktivitet i Vest-Agder. Spørsmålet er hvor spesielle sørlendingene egentlig er når det gjelder religiøsitet, og hva dette spesielle eventuelt består i. Med dette spørsmålet som ledetråd drøfter Halvorsen både populære forestillinger om sørlendingers forhold til religion og faglige, vitenskapelig funderte analyser av det som kjennetegner kristenkulturen på Sørlandet. Resultatene går i retning av at sørlendingene nok er noe spesielle, men de er langt fra så spesielle som vi ofte forutsetter.

Inger Furseth har hentet inn data fra en av de internasjonale undersøkelsene fra slutten av 1990-tallet – Religion II – som ble gjennomført i regi av The International Social Survey Programme. Ansvarlig for den norske versjonen var Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Furseth studerer i første rekke forholdet mellom kjønn og religion. Forholder det seg stadig slik at kvinner er mer religiøse enn menn? For selv om kvinner skårer høyere enn menn på de fleste mål for religiøsitet, kan det likevel være slik at kvinner først og fremst er mer nyanserte i sine religiøse uttrykk? Bl.a. finner Furseth tegn på at kvinner jevnt over er mer liberale enn menn i saker som dreier seg om individuelle valg, mens de er mer restriktive i saker som handler om kollektivt ansvar.

Pål Ketil Botvar har gitt seg metodediskusjonen i vold. Det materialet han benytter seg av, er flere av de store surveyundersøkelsene med religion som tema som er gjennomført de seneste årene. Han undersøker i detalj om og hvordan innsamlingsmetoden virker inn på resultatene. Han analyserer betydningen av ulikheter mht. spørsmålsformuleringer og begrepsbruk. Han studerer hvordan svaroppsett og formuleringer av svaralternativer innvirker på resultatene. Botvars analyser er omgitt av en diskusjon av de prosesser som leder fra et teoretisk begrep til operasjonell definisjon. Dermed aktualiseres spørsmål om validitet og reliabilitet i undersøkelser om religion i form av surveys.

Harald Askeland gir til beste en kritisk gjennomgang av KIFOs presteforskningsprogram, ledet av Morten Huse og med Cathrine Hansen som assistent. Sentrale deler av programmet handler om forsøkene på nyorganisering og endring av prestetjenesten. Askeland har satt seg fore å etterprøve det arbeidet som er gjort, i lys av organisasjons- og ledelsesfaglig teori. Hans primære interesse er å drøfte hvilke teoretiske innsikter de aktuelle prosjektene kaster av seg, og dessuten drøfte om og hvordan disse prosjektene bidrar til å videreutvikle det fagfeltet som tar for seg temaet organisasjon og ledelse i kirkelig sammenheng.

Også 2004-utgaven av Tallenes tale har et vedlegg. I dette publiseres enkelte tallkolonner fra NSDs kirkedatabase. Materialet er hentet fra 2003-innsamlingen. Presentasjonen skjer på kommunenivå. Kolonnene sier samlet noe om oppslutningen om ulike sider ved Den norske kirkes virksomhet på lokalplanet, stort sett i form av forholdstall. Her presenteres lokale dåpsprosenter (andelen døpte av antallet fødte), konfirmasjonsprosenter (andelen konfirmerte av antallet 14-åringer ved årets begynnelse), gudstjenestedeltakelse (reknet som antall deltakere i prosent av folketallet i kommunen) og dessuten noe så prosaisk og samtidig viktig som verdien av kirkeofringer per innbygger. I tillegg presenterer vedlegget gjennomsnittstall for gudstjenestedeltakelse og nattverdsgjester.

Ole Gunnar Winsnes
forskningsleder KIFO