Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 2001. Perspektiver på statistikk og kirke

I rapporten presenteres, analyseres og kommenteres ulike typer data som på forskjellig vis kaster lys over religion og moral i det norske samfunnet rundt århundreskiftet.

Det tematiske tyngdepunktet ligger i tre artikler som alle omhandler ungdom og moral. Forfatterne drar veksler på ulike datakilder og har ulike tilnærminger til tematikken. Aktuelle spørsmål er: Står vi overfor et generasjonsskifte i synet på moral, og dermed overfor et endret moralsk klima? Er det hold i teser om moralsk forfall? Vil dagens unge nærme seg de eldres moralsyn etter hvert som de selv blir eldre? Representerer ungdommen en ny og kvalitativt annerledes moralsk tenkning enn den eldre garde?

Ellers spenner rapporten over et vidt spekter:

I en av artiklene gis en bred orientering om KOSTRA-tenkningen. Denne er godt kjent i det kommunale og fylkeskommunale Norge og handler om den årlige innrapporteringen av økonomi- og tjenestedata. Artikkelen toner ut med konsekvenser av KOSTRA-tenkningen for innrapportering av virksomheten i kirkelig sektor.

I én av artiklene presenteres resultater fra den omfattende evalueringen som er gjort av prosjektet Jubileum 2000, den felleskirkelige markeringen av året 2000 e.Kr.

For øvrig inneholder rapporten en rekke analyser av data fra «levekårsundersøkelsen» blant prester, som ble gjennomført 1999 på initiativ fra Stiftelsen Prest i Arbeid.

Som vedlegg presenteres en rekke tall fra NSDs kirkedatabase – på kommunenivå.

Bidragsyterne

Pål Ketil Botvar
er cand.polit. Han er forsker II ved KIFO.

Tore Eig
er høgskolekandidat i IT og bedriftsøkonomi. Han er prosjektleder i Statistisk sentralbyrå.

Cathrine Hansen
er cand.philol. Hun er engasjert som forskningsassistent ved KIFO.

Ottar Hellevik
er magister i sosiologi. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Markeds- og Mediainstituttet.

Morten Huse
dr.oecon. Han er forsker I ved KIFO og dessuten professor II i foretaksøkonomi ved Handelshøgskolen BI.

Harriet Bjerrum Nielsen
er cand.philol. Hun er professor og daglig leder ved Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo.

Monica Rudberg
er magister i psykologi. Hun er professor i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

Paal Sand
er cand.oecon. Han er rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

 

ISBN 82-519-1768-9. 184 sider. Kr. 180,–. Utgitt mai 2002. Tapir Akademisk Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no.

Forord

Det tematiske tyngdepunktet i 2001-utgaven av Tallenes tale finnes i de tre artiklene som omhandler ungdom og moral. Forfatterne drar veksler på ulike datakilder.

Ottar Hellevik skriver om unge menneskers moralsyn ut fra de data som er innhentet innenfor rammen av Norsk Monitor. Norsk Monitor består av en rekke intervjuundersøkelser som Markeds- og Mediainstituttet har gjennomført annet hvert år fra 1985. Det dreier seg om store utvalg av respondenter, mellom tre og fire tusen. Respondentene er representative for den voksne befolkningen, de over 15 år, og de har besvart et svært omfattende spørreskjema. Flere av de spørsmålene som stilles, er de samme i 2001 som da de ble stilt første gang i 1985. Slik får forfatteren et grunnlag til å se på utvikling over tid når det gjelder nordmenns verdisyn. Hellevik setter søkelyset på aldersgruppen 15–24 år, og sammenlikner deres verdisyn med det verdisynet han finner blant foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Konkret leter han etter eventuelle utviklingsmønstre når det gjelder respekt for lover og regler på den ene siden, og graden av toleranse for kulturelt og livsførselsmessig mangfold på den annen. Hellevik drøfter spørsmålet om vi står overfor et generasjonsskifte i synet på moral, et skifte som på sikt varsler endret moralske klima i samfunnet, eller om det simpelthen forholder seg slik at ungdom etter hvert som de blir eldre, inntar de samme posisjonene i moral- og verdispørsmål som det dagens eldre gjør.

Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg sysler også med spørsmålet om det er et moralsk forfall på gang i vår tid. Deres materiale er et annet og deres innfallsvinkel er forskjellig fra Helleviks. Bjerrum Nielsen og Rudberg drøfter hvorvidt dagens unge demonstrerer at vi er på vei bort fra pliktmoral og vektlegging på kollektive verdier til et samfunn der det legges mindre vekt på forpliktelsene overfor andre og større vekt på selvrealisering og individualisme. Disse to forskerne baserer seg på et sett av observasjons- og intervjustudier, gjort blant unge i Oslo-området. Dels dreier det seg om 10 år gamle data, dels dreier det seg om data fra en oppfølgingsstudie (som i skrivende stund stadig pågår). Det vil si at materialet både består av intervjuer med unge som var 18 år i 1991–92, og dessuten av nye intervjuer med de samme ungdommene, som i dag er i slutten av 20-årene. I diskusjonen sentrerer forfatterne rundt tre spørsmål: unges forhold til foreldregenerasjonen, deres forventninger til egen, framtidig familiesituasjon og unges forhold til kjærlighet og seksualitet.

Den siste av «ungdomsforskerne», Pål Ketil Botvar, stiller spørsmålet: Har unge en annen moral enn de eldre? Dermed drøfter også han spørsmålet om endringer i unges moralsyn sammenliknet med de eldres, og om det er berettiget å snakke om et moralsk forfall i vår samtid. Botvar henter sine data fra det omfattende materialet som ble samlet inn i en hel rekke land i 1998 i regi av det internasjonale prosjektet Religious and Moral Pluralism, RAMP. Han mener å kunne dokumentere at dagens unge nok følger en annen moralkodeks enn det den voksne delen av befolkningen gjør. Slik er det utvilsomt at en moralsk endring er på gang. Likevel er ikke de unge – i følge Botvar – på noe vis uten moral og heller ikke uten evne til moralsk refleksjon. Analysene toner ut i at unge mennesker egentlig ikke representerer en ny og kvalitativt annerledes moral. Men det er likevel grunnlag for å hevde at de unge legger andre prinsipper til grunn for sin moralske tenkning enn det den eldre garde gjør.

De øvrige artiklene i Tallenes tale 2001. Perspektiver på statistikk og kirke spenner over et vidt spekter av temaer:

Paal Sand og Tore Eig har begge sin arbeidsplass i Statistisk sentralbyrå. Sammen har de skrevet en omfattende orientering om prosjektet KOmmune-STat-RApportering. KOSTRA er etter hvert blitt en kjent forkortelse i det kommunale og fylkeskommunale Norge. Den norske kirke er på mange vis mer en kommunekirke enn en statskirke. Derfor vil KOSTRA-tenkningen få store konsekvenser for hvordan og når innrapportering av økonomi- og tjenestedata fra kirkelig sektor skal skje. I artikkelen gjør forfatterne greie for den tenkningen som ligger til grunn for KOSTRA. De redegjør for de grunnleggende begreper og metoder som anvendes, for de rapporteringsløsninger det legges opp til, og for KOSTRA-prosjektets status høsten 2001. Mot slutten av artikkelen trekker forfatterne fram en del av de problemene som oppstår når KOSTRA-tenkningen anvendes på Den norske kirkes virksomhet.

Cathrine Hansen har hatt ansvaret for å evaluere storsatsingen Jubileum 2000, den felleskirkelige markeringen av året 2000 etter Kristi fødsel. Den artikkelen hun har skrevet, er basert på evalueringsrapporten. Her drøfter hun en rekke spørsmål knyttet til de erfaringer som ble gjort i dette prosjektet. Særlig er hun opptatt av forholdet mellom sentrale initiativ og lokale utforminger, og dermed av spørsmålet om hva det i siste instans er som gir ulike lokale tiltak og markeringer legitimitet. I artikkelen beskrives hvordan jubileumsfeiringen ble utformet i enkelte lokalsamfunn, hvilke holdninger tiltakene ble møtt med, og hvilke lærdommer en kan trekke når det sentralt legges opp til at en nasjonal markering skal få sitt lokale uttrykk.

Morten Huse gir i sin artikkel et bidrag til forståelsen av presterollen og presters arbeidsforhold. Artikkelen bygger på det materialet som ble hentet inn i 1999 i regi av stiftelsen Prest i Arbeid (PiA) og KIFO, og som senere er omtalt som «levekårsundersøkelsen». At det finnes ulike oppfatninger av presterollen blant prester, er ingen nyhet. Huse analyserer fram fire ulike presteroller: «pastoren», «pateren», «predikanten» og «presten». Han påviser hvordan presters oppfatninger av presterollen varierer med utdanningssted, kjønn og deres oppfatning av presters generelle livssituasjon. I artikkelen drøftes det hva det er – når det kommer til stykket – som er viktig for prestene ved valg av tjenestested.

Også 2001-utgaven av Tallenes tale ender med et vedlegg. I dette publiseres noen tallkolonner fraNSDs kirkedatabase. Denne gangen er materialet hentet fra 2000-innsamlinga. Presentasjonen skjer på kommunenivå. Kolonnene sier samlet noe om oppslutningen om ulike sider ved Den norske kirkes virksomhet på lokalplanet, stort sett i form av forholdstall. Her presenteres lokale dåpsprosenter (andelen døpte av antallet fødte), konfirmasjonsprosenter (andelen konfirmerte av antallet 14-åringer ved årets begynnelse), gudstjenestedeltakelse (reknet som antall deltakere i prosent av folketallet i kommunen) og dessuten noe så viktig og prosaisk som verdien av kirkeofringer per innbygger. I tillegg presenterer vedlegget noen gjennomsnittstall: gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse og gjennomsnittlig antall nattverdsgjester.

Ole Gunnar Winsnes (red.)
forskningsleder KIFO

Innholdsfortegnelse

Ottar Hellevik: Ungdom, lovrespekt og toleranse
Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg: Kjærlighet og likestilling
Pål Ketil Botvar: Har de unge en annen moral enn de eldre?
Paal Sand og Tore Eig: KOSTRA – Kommune-Stat-Rapportering, grunnleggende begreper, metoder og status i prosjektet
Cathrine Hansen: Legitimitet og kontekst
Morten Huse: Prester, presteroller og valg av tjenestested
Vedlegg 1: Statistikk over oppslutning om kirkelig virksomhet i 2000 på kommunenivå