Morten Huse: Prosten. Ansvar, arbeidssituasjon og ledelse

Boken Prosten: Ansvar, arbeidssituasjon og ledelse av Morten Huse er et diskusjonsinnlegg om ledelse av prester og om ledelse i kirken. Ledelse og arbeidsforhold i kirken har i den senere debatt fått stor oppmerksomhet. Kirken som arbeidsgiver har fått mye kritikk. Samtidig har andre organisasjoner søkt å trekke til seg elementer av det som nå omtales som «spiritual management». Det er også forventet at prester kan tilføre andre organisasjoner etterlengtede mykere ledelsesverdier. Dette er temaer som ikke bare tas opp i Norge, men også i andre land.

Prosten har en stilling med en klar ledelsesmessig begrunnelse, og en styrking av prosterollen i Norge har blitt sett på som et viktig skritt for å bedre ledelsessituasjon og ressursutnyttelse i kirken. I boken presenteres tre hovedanliggender presenteres: Hva skal prosten gjøre? Hvordan skal prosten få mulighet til å gjøre det? Hva slags prost kreves for å gjøre dette? Spørsmålene besvares ved å vurdere tjenesteordning for proster, prostens arbeidssituasjon og prosten som leder. Prosteundersøkelsen i 1998 ligger til grunn i vurderingene. Dette var en undersøkelse av i alle Norges 96 prostier, og den bygger på vurderinger fra 437 proster, biskoper og andre prester.

Prosten står i et «prinsipal-agent-hierarki» med mange prinsipaler og møter ulike rolleforventninger. Ulike størrelser på prostiene betyr mye for å definere prosterollen. Men personlige egenskaper ved prost og biskop er kanskje viktigere i forståelsen av hvordan prosten utfører sine oppgaver. Det vises hvordan ulike prostetyper («strategene», «uavhengige», «presteprostene» og «pliktoppfyllende») fungerer som proster. Kirken utfordres til å tenke gjennom og velge hvilke type proster som bør slippe til ved inngangen til det nye århundret.

Personalomsorg og nærhet er begrep som kjennetegner normene for ledelse i kirken. Forventningene på dette området er høye, og ikke alle proster er like forberedt på å møte «sine underordnede», sokneprestene, med dette. Ulike stillingstyper eller tjenestekategorier vurderer imidlertid forskjellige hva god ledelse bør være. For noen betyr det mest å være prest, andre vil ha en som lytter, noen vil ha en som tenker framover, mens andre igjen vil ha en tillitsmann.

«Presteprosten» er den kategori av proster som i dag de fleste proster definerer seg i, men det er ikke disse som blir oppfattet som de beste lederne. Den lyttende («uavhengige») prosten er den som verdsettes høyest av sokneprestene. «Strategene» er i de største prostiene, men generelt synes det ikke å være lett for prester å ha en leder som skal styre dem. Det er den «pliktoppfyllende» prosten som klarest står i mellomlederens dilemma. Kirken bør utfordres på å vurdere om den er best tjent med den tradisjonelle selvstendigheten til prester og prestegjeld.

Morten Huse
er dr.oceon. og ansatt som forsker ved KIFO. Han arbeider i tillegg som professor i foretaksøkonomi i Lund/Halmstad i Sverige og i Jyväskylä i Finland. Morten Huse er styreleder i StyreAkademiet i Norge.

ISBN 82-519-1331-4. 229 sider. Kr. 220,–. Utgitt mars 1999. Tapir Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no.