Ole Gunnar Winsnes (red.): Tallenes tale 2000. Perspektiver på statistikk og kirke

Rapporten presenterer og kommenterer aktuell statistikk som bidrar til å kaste lys over religiøst og kirkelig liv i dagens norske samfunn.

Samtlige artikler er sterkt forankret i empirien. Hver enkelt bygger på et avgrenset datamateriale, dels fra innsamlet statistikk og dels fra surveyundersøkelser. Dels dreier det seg om NSDs kirkedatabase som danner utgangspunkt for en større oversiktsartikkel som tar for seg trekk ved utviklingen i Den norske kirke de senere tiårene, med vekt på 1990-tallet. Artikkelen har karakter av en slags tilstandsrapport, vel og merke på enkelte områder i kirkens liv, og gir noen vurderinger av den situasjonen folkekirken er i rundt århundreskiftet.

En annen artikkel tar sitt utgangspunkt i den såkalte Medlemsundersøkelsen som KIFO gjennomførte i 2000. Fra denne er det hentet ut data som kan fortelle noe om det forholdet kirkemedlemmer har til kirken og til gudstjenesten. En tredje artikkel analyserer dimensjonene tro og tilhørighet med sikte på å vise hvordan ulike religiøse typer forholder seg til slikt som har med religion og moral å gjøre. Til dette formålet anvendes det såkalte RAMP-materialet, som bygger på en omfattende spørreundersøkelse om religion og moral i Norden. Til sist anvendes resultatene fra en empirisk undersøkelse blant abonnenter på bladet Alternativt Nettverk til å sette de alternativreligiøse i fokus, med særlig vekt på deres forhold til kirken og til kristendommen.

Som vedlegg presenteres en rekke tall fra NSDs kirkedatabase – på kommunenivå.

Bidragsytere

Pål Ketil Botvar
er cand.polit. og forsker ved KIFO.

Ida Marie Høeg
er cand.philol. og forsker ved KIFO.

Jorun Lunestad
er cand.polit. og forsker ved Diakonhjemmets høgskolesenter.

Ole Gunnar Winsnes
er dr.art. og forskningsleder ved KIFO.

ISBN 82-519-1689-5. 180 sider. Kr. 180,–. Utgitt juli 2001. Tapir Akademisk Forlag.
Kan bestilles fra kifo@kifo.no eller bestilling.forlag@tapir.no.

Forord

Tallenes tale 2000. Perspektiver på statistikk og kirke skulle ha foreligget for noen måneder siden. Forsinkelser har stort sett sine gode grunner. Så også denne gang, uten at det dermed er grunn til å gå i detaljer og årsaksforklaringer. Men nå foreligger imidlertid 2000-utgaven, om den er aldri så forsinket.

Artiklene i denne rapporten har noe felles: De er alle sterkt forankret i empirien. Hver av dem bygger på et relativt avgrenset datamateriale, dels fra innsamlet statistikk og dels fra surveyundersøkelser. I så måte vil den som forsker på religion og religiøst liv i Norge, men også andre, finne store mengder informasjon og gode oversikter i denne rapporten.

Denne gangen er det Ole Gunnar Winsnes som har skrevet oversiktsartikkelen om situasjonen i Den norske kirke, ikke som tidligere av Per Tanggaard. Dette forhindrer ikke at Tanggaard har vært en aktiv pådriver under skriveprosessen. Artikkelen tar ikke bare for seg det siste året, i dette tilfellet ville det vært 1999, men ser tilbake på utviklingen når det gjelder oppslutningen om kirken de siste 20–25 årene. Slik får artikkelen karakter av en slags tilstandsrapport, vel og merke på noen få områder i kirkens liv. Kildegrunnlaget består i hovedsak av data hentet ut fra NSDs kirkedatabase. I tillegg anvendes data som er samlet inn i regi av Statistisk sentralbyrå. For øvrig trekkes det veksler på Den norske kirkes medlemsregister. Målet med artikkelen er å beskrive trekk ved den kirkelige utviklingen de senere tiårene, med vekt på 1990-tallet, og å gi noen vurderinger av den situasjonen folkekirken befinner seg i, nå rundt århundreskiftet. Også Ida Marie Høeg fokuserer i sin artikkel på Den norske kirke. Datagrunnlaget henter hun i første rekke fra KIFOs medlemsundersøkelse (se Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes: Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke. Oslo 2000; Stiftelsen Kirkeforskning). Herfra har hun i første rekke hentet ut data som kan fortelle noe om det forholdet kirkemedlemmer har til kirken generelt og til gudstjenestelivet spesielt. Høeg spør etter den betydning gudstjenesten egentlig har for folkekirkens medlemmer. Betyr kontakten med gudstjenestelivet i det hele tatt noe? Gir det som foregår i kirkens rom noen mening? Og åpner selve kirkerommet opp for slike opplevelser som gjør at vi kan snakke om religiøs erfaring i mer allmenn forstand?

Pål Ketil Botvar drøfter to sentrale dimensjoner ved religiøsitet, nemlig tro og tilhørighet. Han studerer hvordan disse to dimensjonene kan koples sammen på ulike måter, og hvordan disse sammenkoplingene i neste omgang kan brukes til å beskrive ulike religiøsitetstyper. Han undersøker dessuten hvordan disse typene fordeler seg i befolkningen og diskuterer hvordan gruppene forholder seg til verdier og holdninger som har med religion og moral å gjøre. Til dette formålet anvender Botvar det såkalte RAMP-materialet (Religious and Moral Pluralism). Dette bygger på en omfattende spørreundersøkelse om folks tro, holdninger og praksis når temaene religion og moral er i fokus, som ble gjennomført i de nordiske landene (ikke Island) i 1998.

Den siste artikkelen er skrevet av Jorun Lunestad ved DIAFORSK. Den er tidligere publisert i L.G. Engedal og A.T. Sveinall: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro (s. 159–175). Trondheim 2000: Tapir Akademisk Forlag, og følger tematisk opp den artikkelen som samme forfatter skrev om nyreligiøsitet i KIFO Rapport nr. 12. Med basis i en empirisk undersøkelse blant abonnenter på bladet Alternativt Nettverk retter Lunestad søkelyset på de alternativreligiøse, og spesielt på deres forhold til kirken og til kristendommen. Hun undersøker dessuten hvordan den alternative religiøsiteten forholder seg til folkereligiøsiteten på norsk mark.

Som tidligere ender også dette årets utgave av Tallenes tale med et vedlegg. I dette publiseres en hel del tallkolonner som alle er hentet ut av NSDs kirkedatabase. Materialet er hentet fra 1999-innsamlinga, og presenteres på kommunenivå. Kolonnene sier samlet noe om oppslutningen om ulike sider ved Den norske kirkes virksomhet på lokalplanet, stort sett i form av forholdstall. Her presenteres bl.a. lokale dåpsprosenter (andelen døpte av antallet fødte), konfirmasjonsprosenter (andelen konfirmerte av antallet 14-åringer ved årets begynnelse), gudstjenestedeltakelse (regnet som antall deltakere i prosent av folketallet i kommunen) og dessuten noe så viktig og prosaisk som verdien av kirkeofringer per innbygger. I tillegg presenterer vedlegget et par gjennomsnittstall: gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse og gjennomsnittlig antall nattverdsgjester.

Med denne oversikten i bakhodet skulle en være klar til å se nærmere på det man ut fra empirisk materiale kan si om religiøst liv i Norge like før det 20. århundre tonet ut.

Ole Gunnar Winsnes (red.)
forskningsleder KIFO

Innholdsfortegnelse

Pål Ketil Botvar: Tro uten tilhørighet, tilhørighet uten tro. De nordiske folkekirkene og den religiøse pluralismen
Ida Marie Høeg: Bare til fest? Kirkemedlemmers forhold til gudstjenesten
Jorun Lunestad: Alternativreligiøsitetens forhold til kirken.
Ole Gunnar Winsnes: «…jordens største under»? Bilder av Den norske kirke rundt århundreskiftet
Vedlegg: Statistikk over oppslutning om kirkelig virksomhet i 1999 på kommunenivå