Noen hovedresultater

Utgangspunktet for dette prosjektet er en antagelse om at Grunnloven 1814 ikke bare fungerer som en lovtekst, men har en særlig sentral plass i vår felles bevissthet som et grunnlag for nasjonen Norge. I dette prosjektet undersøker vi hva dette betyr i praksis ved å se på folks kunnskap om og holdninger til grunnloven og ved å se på hvordan grunnloven feries i nasjonaldag og historiske jubileer. Vi sammenligner nordmenn, svensker og danskers forhold til grunnlov og nasjonale symboler og ser særlig på hvilket forhold minoriteter i Norge har til nasjonaldagsfeiringen. Svarene på disse spørsmålene får vi gjennom spørreskjemaundersøkelser, nærstudier av lokale eksempel og gjennom historiske studier av tidligere grunnlovsjubileer. De viktigste svarene kan oppsummeres slik:

Majoriteten av befolkningen sier at de har kjennskap til grunnloven og vurderer den som viktig for frihet og trygghet. Når det gjelder forholdet til andre lover og regler mener et flertall at menneskerettighetene må gå foran grunnloven, mens bare 5% mener at EUs lover og regler må gå foran grunnloven.

I Norge blir Grunnloven 1814 årlig feiret gjennom ca 3000 lokale feiringer der de lokale 17.mai-komiteene fungerer selvstendig uten særlig innblanding fra kommunens side. Arrangeringen av dagen er basert på frivillighet og dugnad slik at en stor andel av befolkningen i løpet av livet blir 17.mai-arrangører.

Når det gjelder deltagelse i feiringen viser resultatene at 9 av 10 nordmenn sier at de feirer dagen og nærmere 70% deltar i offentlige arrangementer. Dagen er svært viktig for norsk nasjonalfølelse, det er den dagen da nordmenn føler seg mest norske. Kontrasten er her stor i forhold til nabolandene. I Sverige og Danmark er det få som deltar i offentlig feiring av de offisielle nasjonaldagene og nasjonalfølelsen er sterkere forankret i andre tider og situasjoner; som for eksempel midtsommersfeiringen i Sverige. Når det gjelder etniske minoriteter sitt forhold til den norsk nasjonaldagen viser resultatene høy deltagelse og positiv opplevelse av feiringen. Etniske minoriteter med ikke-vestlig bakgrunn deltar på samme nivå som etniske nordmenn og i større grad enn  etniske minoriteter fra andre land.

Når det gjelder religionens betydning for nasjonalfølelse og for feiring av nasjonaldagen viser resultatene på den ene siden at å være kristen tillegges liten i forhold til å «være skikkelig norsk». Samtidig er det slik at Den norske kirke mange steder inngår i den offentlige 17.maifeiringen (gjennom gudstjenester, kransepålegging av krigsminnesmerker og lignende) og at kirkestedet og kirkehuset dermed kan få en viktig funksjon i feiringen.